以下はリアルタイムのベスト１０である。2020/7/5, pm 5:45

1

記事一覧

2

Consolidate our strength, stand up for Japanese values, and fight.

3

For that purpose, the constitution must be amended, laws must be put in place,

4

C'est un papier qui doit être lu mot à mot par cœur.

5

É um artigo que deve ser lido palavra por palavra de cor.

6

Australia is now aware of China's true intentions and is fighting fiercely.

7

Je to papír, který se musí číst slovo za slovem ze srdce.

8

Это документ, который нужно читать дословно.

9

这是一篇论文，必须由衷地逐字阅读。

10

It is a mistake to flatter China and think that there will be anything in return

 

 

Гэта дакумент, які трэба чытаць слова за словам на памяць.

Ніжэй прыведзены артыкул спадарыні Ёсіка Сакураі на галоўнай старонцы сённяшняга Санкея Шымбуна пад назвай "Сапраўдная ідэнтычнасць Японіі - слабая кветка".
Я ўпэўнены, што кожны чытач, які пачаў чытаць гэты артыкул соннымі вачыма, павінен прачнуцца імгненна.
Спадарыня Ёсіка Сакураі - гэта "нацыянальны скарб", як вызначыў Сайчо.
Гэты артыкул даказвае, што яна таксама з'яўляецца вышэйшым нацыянальным здабыткам.
Яна таксама жанчына.
Жанчыны - гэта тыя, хто неаднаразова парушае Закон аб вяшчанні, робячы выгляд, што вядуць у НКК, прамываючы мазгі, якія яны атрымалі ад GHQ, прадстаўляючы мазахісцкі погляд на гісторыю і псеўдамаралізм і г.д.
Жанчыны таксама тыя, хто зарабляе на жыццё, піша найгоршыя, непрыгожыя і крымінальныя рэдакцыі ў Асахі Шымбуне; Renho, Kiyomi Tsujimoto, Mizuho Fukushima, Noriko Ishigaki і г.д. - жанчыны.
Вы не можаце сабраць іх усе разам, таму аргумент роўнасці ў псеўдамаралізме і палітычнай правільнасці - гэта аргумент чагосьці.
Няма нічога больш глупшага, чым аднолькава ставіцца да гэтых жанчын і Сакуры Ёшыка, і гэта нахабства і невуцтва.
Кожны яе сказ павінен быць успрыняты сэрцам японскім народам назаўжды.
Я неаднаразова называў мяне Кукай і Нобунага сучаснасці.
Яна - Сайчо сучаснасці і скарб нацыі.
Яна таксама каштоўны камень.
Гэта дакумент, які раскрывае бездапаможнасць многіх сволачоў і неадэкватнасць многіх жанчын.
Гэта даказвае, што гэта амаль занадта відавочна.
Японцы з пракітайскай паласой павінны ўважліва чытаць гэты дакумент, слова ў слова, як грамадзяне Японіі.
Гэта дакумент, які трэба чытаць слова за словам на памяць.
Гэты артыкул будзе разгледжаны ў наступным раздзеле.
Новы тып коронавіруса, які паходзіць з горада Ухань у правінцыі Хубэй, Кітай, выклікаў нацыянальны збянтэжанасць у краінах па ўсім свеце, пазбавіўшы атрыбуты, якія ў іх носяць краіны, і выявіў іх сапраўдную асобу.
Кітай, ЗША і Японія, напрыклад. І Японія.
Як паказала вірус Ухань, Японія - гэта кволы кветка, які квітнее ў вальеры.
Без агароджы, ён, безумоўна, упадзе ў шторм.
Кветкі - гэта крышталізацыя альтруістычнага духу, які быў перададзены японскім народам з канстытуцыі семнаццаці артыкулаў.
Японцы перажылі першую хвалю віруса, пагадзіўшыся і паверыўшы адзін у аднаго па-за розніцамі ў іерархіі.
Вірус таксама раскрыў сапраўдную прыроду японскай нацыі.
Цяжкім фактам з'яўляецца тое, што Японія - гэта сукупнасць добранадзейных людзей, але не сама па сабе нацыя.
У дэкларацыі аб надзвычайных сітуацыях, як правіла, не бывае сіл і каманд для вырашэння нацыянальных бедстваў.
Нацыя проста просіць.
Ён бяссільны перад замежнай агрэсіяй.
У водах каля астравоў Сэнкаку (горад Ісігакі, прэфектура Акінава) група ўзброеных караблёў Бюро марской паліцыі, якія ўвайшлі ў склад ВМС Кітая, працягвае ўварвацца ў воды кожны дзень.
Японія, як і любая іншая краіна, павінна самастойна абараняць сваю зямлю і людзей.
Для гэтага канстытуцыю трэба перагледзець, прыняць закон, і ваенная сіла павінна ўмацавацца.
Як Японія не можа стварыць сябе як незалежная нацыя пры дапамозе натуральных намаганняў навучання яе розуму і цела абараняць краіну, абараняць яе народ і адстойваць яго каштоўнасці?
Міжнародныя адносіны рыпяць ад тыраніі Камуністычнай партыі Кітая.
Зразумела, што Кітай уяўляе самую вялікую пагрозу для народаў, у тым ліку Японіі, чые каштоўнасці заснаваныя на дэмакратыі, правах чалавека, чалавецтве і вяршэнстве закона.
Ва ўмовах захопніцкага Кітая Японія павінна вярнуцца да сваёй па сутнасці спакойнай, але мужнай і трывалай нацыі.
Несумненна, што міжнародная сітуацыя, з якой мы сутыкаемся, будзе вельмі складанай.
Кітайская агрэсія будзе больш відавочнай і тонкай.
30 чэрвеня Кітай прыняў рашэнне ўвесці ў Ганконгу закон аб нацыянальнай бяспецы, але яго жорсткая пазіцыя - гэта стандартны інструмент супраць слабых.
Агнес Чоў, якая прысвяціла сябе дэмакратычнаму руху, даслала паведамленне аб тым, што "пакуль вы жывыя, ёсць надзея.
Якія тужлівыя словы.
30 чэрвеня 27 дзяржаў, уключаючы Японію, Брытанію, Францыю і Германію, адказалі на рэальнасць рэпрэсій Кітая за гэтыя словы, што прывяло да распаўсюду сумеснай заявы "моцнай заклапочанасці" ў Савеце ААН па правах чалавека.
Аднак на гэтай жа сустрэчы 53 паўнамоцтвы выказалі падтрымку Кітаю. Гэта сіла кітайскіх грошай.
Урад Японіі правёў відавочны пратэст у міжнароднай супольнасці супраць Кітая, выкарыстоўваючы ўсе яго эканамічныя, ваенныя і інфармацыйныя войны.
Але як ні дзіўна, унутры краіны гэта незразумела.
Што здарылася з ЛДП і Новым Камейта?
На гэты момант яны не змаглі заявіць, што прэзідэнт Сі Цзіньпін не наведае Японію.

Японія скарысталася міжнародным парадкам у межах краіны.
Цяпер настаў час вярнуць карысць.
Час унесці свой уклад у тыя каштоўнасці, якія зрабіла Японія Японіяй.
Памылкова лісці Кітай і думаць, што ўзамен будзе што-небудзь.
Кожны народ, асабліва Японія, павінен падрыхтавацца да жорсткай барацьбы, каб не быць раздушаным Кітаем.
Прычынай гэтага з'яўляецца каштоўнасць, якую Камуністычная партыя Кітая вучыў сваіх людзей з дзяцінства: "Не забывайце пра свой нацыянальны сорам".
Тэрмін "нацыянальная ганьба" абазначае перыяд каля 100-гадовай гісторыі, пачынаючы з Першай опіевай вайны 1840 г., пасля чаго Другая апаевая вайна (56-60), кітайска-японская вайна (94-95), Баксёрскае паўстанне (1900), маньчжурскі інцыдэнт (1931) і Другая кітайска-японская вайна (37-45).
(Ван Чжэн, пераклад Іто Макото, Toyo Keizai Shimpo-sha).
У шасці войнах, якія складалі "стагоддзе сораму", у чатырох з іх была ўцягнута Японія.
Рэалізацыя «мары Кітая», якую пажадае старшыня дзяржавы Сі Цзіньпіна, - таксама ліквідаваць крыўду на «стагоддзе ганьбы».
Да 100-годдзя з дня ўтварэння Кітайскай Народнай Рэспублікі, кітайская нацыя павінна была б "узвышацца над народамі свету", калі б яны былі. Важна аднавіць тэрыторыю, якую мы памятаем, як была забрана, і вярнуць страчаную славу.
Але для пазбаўлення тэрыторыі іншай краіны патрабуецца гісторыя, якая першапачаткова была кітайскай, але была несправядліва пазбаўлена.
Адна з гісторый называецца Паўночна-Усходні працэс.
Гэта гісторыя, што Паўночная Карэя ўваходзіць у склад Кітая, паколькі тэрыторыя сённяшняй Паўночнай Карэі перасякаецца з тэрыторыяй былога Гогурыеа, а Гогурыео калісьці быў мясцовым урадам Кітая.
Тое ж самае і ў Паўднёва-Кітайскім моры.
На Азіяцкім Савеце Бяспекі ў 2016 годзе намеснік начальніка штаба PLA сцвярджаў, што мора было кітайскай тэрыторыяй ужо 2000 гадоў, і ｈhim смяяўся з краін-удзельніц.
Аднак Кітай ігнаруе крытыку міжнароднай супольнасці. На момант напісання артыкула ВМС Кітая працягвае маштабныя ваенныя вучэнні ў водах вакол Астравовых астравоў.
Іх гісторыя ў Аўстраліі пачынаецца з прамовы прэзідэнта Ху Цзінтао ў парламенце Аўстраліі ў кастрычніку 2003 года.
Ён сказаў: "У 1420-я гады экспедыцыйны флот дынастыі Мін рушыў за імі ў Аўстралію. У наступныя стагоддзі кітайцы плавалі праз акіян і пасяліліся ў Аўстраліі.
Няма доказаў таго, што кітайскі флот плыў дзе-небудзь паблізу Аўстраліі ў дынастыі Мін.
Але праз два гады пасол Кітая ў Аўстраліі заявіў, што Аўстралія заўсёды знаходзілася на карце сусветных плаванняў у Кітаі.
Цэнтральны аддзел прапаганды Камуністычнай партыі Кітая абвясціў, што адмірал Чжэн дасягнуў Аўстраліі на стагоддзі раней, чым капітан Кук, які разглядаў Аўстралію ў 18 стагоддзі.
Хлусня станавілася ўсё больш цяжкай і, нарэшце, у 2016 годзе былы міністр замежных спраў Лі Чжаосін выступіў у Аўстралійскім нацыянальным універсітэце, сказаўшы, што менавіта "кітайскія даследчыкі дынастыі Юань (13-14 стагоддзі)" адкрылі Аўстралію ".
(Нябачнае ўварванне Клайва Гамілтана, Асука Шынша, пераклад Шынджы Окуяма і кіраванне Тэцухідэ Ямаока).
У красавіку таго ж года падчас першага грамадскага дыпламатычнага форуму Кітай-Японія-Карэя былы міністр замежных спраў Лі сказаў: "Японія павінна вярнуць Кітаю выспы Сэнкаку, арыгінальную тэрыторыю Кітая.
Ён распавядае пра "гісторыю" Японіі з тым жа намерам аднавіць страчаныя пазіцыі.
Цяпер Аўстралія ведае пра сапраўдныя намеры Кітая і вядзе жорсткую барацьбу.
І Ганконг, і Тайвань пакутуюць.
Японія, змагаючыся разам са Злучанымі Штатамі з духам незалежнай нацыі.
Не памыліцеся на гэтым скрыжаванні.
Кансалідуйце свае сілы, адстойвайце японскія каштоўнасці і змагайцеся.

Het is een paper die woord voor woord uit het hoofd moet worden gelezen.

Het volgende is een artikel van mevrouw Yoshiko Sakurai op de voorpagina van de hedendaagse Sankei Shimbun getiteld: "De echte identiteit van Japan is een zwakke bloem."
Ik ben er zeker van dat elke lezer die dit artikel met slaperige ogen begon te lezen, onmiddellijk wakker moet zijn geworden.
Mevrouw Yoshiko Sakurai is een 'nationale schat', zoals gedefinieerd door Saicho.
Dit artikel bewijst dat ze ook een opperste nationale schat is.
Ze is ook een vrouw.
Vrouwen zijn degenen die herhaaldelijk de omroepwet overtreden door zich voor te doen als anker bij NHK, met de hersenspoeling die ze van GHQ ontvingen, door een masochistische kijk op de geschiedenis en pseudo-moralisme te geven, enz.
Vrouwen zijn ook degenen die hun brood verdienen met het schrijven van de slechtste, lelijkste en criminele artikelen in de Asahi Shimbun; Renho, Kiyomi Tsujimoto, Mizuho Fukushima, Noriko Ishigaki, etc. zijn vrouwen.
Je kunt ze niet allemaal samenvoegen, daarom is het gelijkheidsargument in pseudomoralisme en politieke correctheid een argument voor iets.
Er is niets dwazers dan deze vrouwen en Sakurai Yoshiko gelijk te behandelen, en dat is arrogantie en onwetendheid.
Elke zin van haar argument moet voor altijd door het Japanse volk ter harte worden genomen.
Ik heb me herhaaldelijk Kukai en Nobunaga van het heden genoemd.
Ze is de Saicho van het heden en de schat van de natie.
Ze is ook een juweel van een schat.
Het is een paper die de onhandigheid van veel klootzakken en de ontoereikendheid van veel vrouwen onthult.
Het laat zien dat het bijna te duidelijk is.
Japanners met een pro-Chinese inslag moeten dit document, woord voor woord, zorgvuldig lezen als Japanse burgers.
Het is een krant die woord voor woord uit het hoofd moet worden gelezen.
Dit artikel wordt in het volgende hoofdstuk besproken.
Een nieuw type coronavirus afkomstig uit de stad Wuhan in de provincie Hubei, China, heeft nationale landen in de hele wereld in verlegenheid gebracht, waardoor de attributen die landen droegen, werden weggenomen en hun ware identiteit werd onthuld.
China, de Verenigde Staten en Japan bijvoorbeeld. En Japan ook.
Japan, zoals onthuld door het Wuhan-virus, is een kwetsbare bloem die in een afgesloten ruimte bloeit.
Zonder omheining zou het zeker in een storm vallen.
Bloemen zijn de kristallisatie van de altruïstische geest die sinds de zeventien-artikel-grondwet door het Japanse volk is doorgegeven.
De Japanners overleefden de eerste golf van het virus door het met elkaar eens te zijn en in elkaar te geloven buiten de verschillen in de hiërarchie.
Het virus heeft ook de ware aard van de Japanse natie onthuld.
Het is een hard feit dat Japan een verzameling goedbedoelende mensen is, maar geen op zichzelf staande natie.
In een noodverklaring is er over het algemeen geen kracht of bevel om met nationale nood om te gaan.
De natie vraagt ​​er gewoon om.
Het is machteloos in het licht van buitenlandse agressie.
In de wateren rond de Senkaku-eilanden (Ishigaki City, Okinawa Prefecture), blijft een groep gewapende schepen van de Maritieme Politie, die onderdeel is geworden van de Chinese marine, elke dag de wateren binnenvallen.
Japan moet, net als elk ander land, zijn land en mensen alleen beschermen.
Daartoe moet de grondwet worden herzien, moet de wet worden ingevoerd en moet de militaire macht kracht krijgen.
Hoe kan Japan zichzelf niet vormen als een onafhankelijke natie door de natuurlijke inspanningen om zijn geest en lichaam te trainen om het land te verdedigen, zijn volk te beschermen en zijn waarden hoog te houden?
Internationale betrekkingen kraken met de tirannie van de Chinese Communistische Partij.
Het is duidelijk dat China de grootste bedreiging vormt voor naties, waaronder Japan, wiens waarden zijn gebaseerd op democratie, mensenrechten, menselijkheid en de rechtsstaat.
In het licht van een binnenvallend China moet Japan terugkeren naar zijn inherent kalme maar moedige en robuuste natie.
Het lijdt geen twijfel dat de internationale situatie waarmee we worden geconfronteerd, zeer moeilijk zal worden.
De agressie van China zal openlijker en subtieler zijn.
Op 30 juni besloot China om een ​​nationale veiligheidswet in Hong Kong in te voeren, maar zijn harde opstelling is een standaardinstrument tegen de zwakken.
Agnes Chow, die zich heeft toegelegd op de pro-democratiebeweging, stuurde een bericht met de mededeling: 'Zolang je leeft, is er hoop.
Wat weemoedige woorden.
Op 30 juni reageerden de 27 mogendheden, waaronder Japan, Groot-Brittannië, Frankrijk en Duitsland, op de realiteit van de repressie van China achter deze woorden, wat leidde tot de afgifte van een gezamenlijke verklaring van "grote bezorgdheid" bij de VN-Mensenrechtenraad.
Tijdens dezelfde bijeenkomst spraken 53 machten echter hun steun uit voor China. Het is de kracht van Chinees geld.
De Japanse regering heeft in de internationale gemeenschap een schijnbaar protest tegen China geuit met al haar economische, militaire en informatieoorlogen.
Maar vreemd genoeg is het in eigen land niet duidelijk.
Wat is er met de LDP en de nieuwe Komeito gebeurd?
Op dit moment hebben ze niet kunnen zeggen dat president Xi Jinping Japan niet zal bezoeken.

Japan heeft geprofiteerd van de internationale orde binnen de grenzen van het land.
Nu is het tijd om de gunst terug te geven.
Het is tijd om bij te dragen aan de waarden die Japan tot Japan hebben gemaakt.
Het is een vergissing om China te vleien en te denken dat er iets voor terugkomt.
Elke natie, vooral Japan, moet zich voorbereiden op een zware strijd om te voorkomen dat ze door China wordt verpletterd.
De reden hiervoor is de waarde die de Chinese Communistische Partij haar mensen van kinds af aan heeft bijgebracht: 'Vergeet uw nationale schaamte niet.'
De term "nationale schaamte" verwijst naar een periode van ongeveer 100 jaar geschiedenis, te beginnen met de Eerste Opiumoorlog in 1840, gevolgd door de Tweede Opiumoorlog (56-60), de Chinees-Japanse Oorlog (94-95), de Boxer Rebellion (1900), het Manchurian-incident (1931) en de Tweede Chinees-Japanse oorlog (37-45).
(Wang Zheng, vertaald door Ito Makoto, Toyo Keizai Shimpo-sha).
Van de zes oorlogen waaruit de 'Century of Shame' bestond, was Japan bij vier betrokken.
Het besef van 'China's droom' dat de staatsvoorzitter van Xi Jinping wenst, is ook om de wrok van 'Een eeuw van schaamte' weg te nemen.
Tegen de honderdste verjaardag van de oprichting van de Volksrepubliek China zou de Chinese natie 'over de volkeren van de wereld moeten tornen' als ze dat waren. Het is essentieel om het territorium waarvan we ons herinneren dat het is ingenomen, te herstellen en de verloren glorie te herstellen.
Maar om het grondgebied van een ander land te beroven, is een verhaal nodig dat oorspronkelijk Chinees was, maar ten onrechte werd beroofd.
Een van de verhalen heet het noordoosten proces.
Het is een verhaal dat Noord-Korea deel uitmaakt van China omdat het grondgebied van het huidige Noord-Korea overlapt met dat van het voormalige Goguryeo, en Goguryeo was ooit een lokale regering van China.
Hetzelfde geldt voor de Zuid-Chinese Zee.
Tijdens de Aziatische Veiligheidsraad in 2016 beweerde de plaatsvervangend stafchef van PLA dat de zee al 2000 jaar Chinees grondgebied was en lachte hij om de deelnemende landen.
Toch negeert China de kritiek van de internationale gemeenschap. Op het moment van schrijven zet de Chinese marine grootschalige militaire oefeningen voort in de wateren rond de Paracel-eilanden.
Hun verhaal in Australië begint met een toespraak van president Hu Jintao in oktober 2003 voor het Australische parlement.
Hij zei: 'In de jaren 1420 volgde een expeditievloot van de Ming-dynastie hen naar Australië. In de daaropvolgende eeuwen zeilden de Chinezen over de oceaan en vestigden zich in Australië.
Er is geen bewijs dat de Chinese vloot ergens in de buurt van Australië in de Ming-dynastie heeft gevaren.
Maar twee jaar later zei de Chinese ambassadeur in Australië dat Australië altijd op de kaart stond van de wereldreizen van China.
De Centrale Propaganda-afdeling van de Chinese Communistische Partij adverteerde dat admiraal Zheng Hij eeuwen eerder Australië had bereikt dan kapitein Cook, die Australië in de 18e eeuw had afgezocht.
De leugens werden steeds ernstiger en uiteindelijk sprak voormalig minister van Buitenlandse Zaken Li Zhaoxing in 2016 op de Australian National University en zei dat het de (Chinese) ontdekkingsreizigers van de Yuan-dynastie (13e-14e eeuw) waren die 'Australië ontdekten'.
(The Invisible Invasion door Clive Hamilton, Asuka Shinsha, vertaald door Shinji Okuyama en begeleid door Tetsuhide Yamaoka).
In april van hetzelfde jaar, tijdens het eerste China-Japan-Korea Public Diplomacy Forum, zei voormalig minister van Buitenlandse Zaken Li: "Japan moet de Senkaku-eilanden, het oorspronkelijke grondgebied van China, teruggeven aan China.
Hij vertelt zijn "verhaal" aan Japan met dezelfde bedoeling om zijn verloren terrein te herstellen.
Australië is zich nu bewust van de ware bedoelingen van China en vecht hevig.
Zowel Hong Kong als Taiwan lijden.
Japan, vecht samen met de Verenigde Staten met de geest van een onafhankelijke natie.
Vergis u niet op dit kruispunt.
Versterk onze kracht, kom op voor Japanse waarden en vecht.

Se on paperi, joka on luettava sana sanalta sydämestäsi.

Seuraava on Yoshiko Sakurai'n artikkeli nykypäivän Sankei Shimbunin etusivulla otsikolla "Japanin todellinen identiteetti on heikko kukka".
Olen varma, että jokaisen lukijan, joka aloitti tämän artikkelin lukemisen unisilla silmillä, on oltava herännyt heti.
Yoshiko Sakurai on Saichon määrittelemä "kansallinen aarre".
Tämä artikkeli todistaa, että hän on myös ylin kansallinen aarre.
Hän on myös nainen.
Naiset rikkovat toistuvasti yleisradiolähetystä teeskentelemällä ankkuria NHK: lla GHQ: lta saamiensa aivopesujen avulla esittämällä masokistisen näkemyksen historiasta ja näennäismoralismista jne.
Naiset ovat myös niitä, jotka ansaitsevat elantonsa kirjoittamalla pahimmat, rumaimmat ja rikollisimmat toimitukset Asahi Shimbunissa; Renho, Kiyomi Tsujimoto, Mizuho Fukushima, Noriko Ishigaki jne. Ovat naisia.
Et voi koota niitä kaikkia, siksi pseudo-moralismissa ja poliittisessa oikeellisuudessa esitetty tasa-arvoargumentti on argumentti jollekin.
Ei ole mitään tyhmää kuin kohdella näitä naisia ​​ja Sakurai Yoshikoa tasa-arvoisesti, ja se on ylimielisyyttä ja tietämättömyyttä.
Japanilaisten on pidettävä jokaista hänen väitteensä lausetta ikuisesti.
Olen toistuvasti viitannut minua nykyisen Kukai ja Nobunaga.
Hän on nykypäivän saicho ja kansakunnan aarre.
Hän on myös aarteen helmi.
Se on paperi, joka paljastaa monien paskien hitauden ja monien naisten riittämättömyyden.
Se paljastaa siihen pisteeseen, että se on melkein liian ilmeinen.
Kiinaa kannattavien japanilaisten tulee lukea tämä kirja huolellisesti, sanasta sanaan, Japanin kansalaisina.
Se on paperi, joka on luettava sana sanalta sydämestäsi.
Tätä artikkelia käsitellään seuraavassa luvussa.
Uuden tyyppinen koronavirus, joka on peräisin Wuhanin kaupungista Hubein maakunnassa Kiinassa, on aiheuttanut kansallista hämmennystä ympäri maailmaa, poistamalla maiden käyttämät ansat ja paljastaen todellisen henkilöllisyytensä.
Esimerkiksi Kiina, Yhdysvallat ja Japani. Ja niin on myös Japanissa.
Japani, kuten Wuhan-virus paljastaa, on hauras kukka, joka kukkii kotelossa.
Ilman koteloa se putoaisi varmasti myrskyyn.
Kukkia ovat altruistisen hengen kiteytymistä, joka on välitetty japanilaisten kautta Seitsemäntoista artikkelin perustuslaista lähtien.
Japanilaiset selvisivät viruksen ensimmäisestä aallosta sopimalla ja uskoen toisiinsa hierarkiaerojen ulkopuolella.
Virus on paljastanut myös japanilaisen kansan todellisen luonteen.
On vaikea tosiasia, että Japani on kokoelma tarkoituksellisia ihmisiä, mutta ei kansakunta itsessään.
Hätäilmoituksessa ei yleensä ole joukkoja tai komentoja käsitellä kansallista hätätilannetta.
Kansakunta vain pyytää.
Se on voimaton ulkomaisen aggression edessä.
Senkaku-saarten ympärillä olevilla vesillä (Ishigakin kaupunki, Okinawan prefektuuri) meripoliisin toimiston aseelliset alukset, joista on tullut osa Kiinan merivoimia, jatkavat tunkeutumista vesiin joka päivä.
Japanin, kuten minkä tahansa muun maan, on suojeltava maataan ja kansaansa yksinään.
Tätä tarkoitusta varten perustuslakia on tarkistettava, laki on otettava käyttöön ja sotilaallisen vallan on oltava vahvaa.
Kuinka Japani ei voi muodostaa itseään itsenäisenä kansakuntana luonnollisilla pyrkimyksillä kouluttaa mielensä ja ruumiinsa puolustamaan maata, suojelemaan kansalaisiaan ja ylläpitämään arvojaan?
Kansainväliset suhteet ravistuvat Kiinan kommunistisen puolueen tyrannian kanssa.
On selvää, että Kiina on suurin uhka kansakunnille, mukaan lukien Japani, jonka arvot perustuvat demokratiaan, ihmisoikeuksiin, ihmisyyteen ja oikeusvaltioon.
Hyökkäävän Kiinan edessä Japanin on palattava luontaisesti rauhalliseen, mutta rohkeaan ja vankkaansa kansakuntaan.
Ei ole epäilystäkään siitä, että meillä oleva kansainvälinen tilanne tulee olemaan erittäin vaikea.
Kiinan aggressio on avoimempaa ja hienovaraisempaa.
Kiina päätti 30. kesäkuuta ottaa käyttöön kansallista turvallisuuslakia Hongkongissa, mutta sen kova linja on tavanomainen väline heikkoja vastaan.
Agnes Chow, joka on omistautunut demokratian edistämisliikkeelle, lähetti viestin sanomalla: "Niin kauan kuin olet elossa, on toivoa.
Mitkä hartaat sanat.
30. kesäkuuta 27 valtaa, mukaan lukien Japani, Iso-Britannia, Ranska ja Saksa, reagoivat Kiinan tukahduttamiseen näiden sanojen takana ja johti YK: n ihmisoikeusneuvoston yhteisen julistuksen "voimakkaasta huolestumisesta".
Samassa kokouksessa 53 valtaa ilmaisi kuitenkin tukevansa Kiinaa. Se on kiinalaisen rahan voimaa.
Japanin hallitus on esittänyt kansainvälisessä yhteisössä ilmeisen mielenosoituksen Kiinaa vastaan ​​kaikilla taloudellisilla, sotilaallisilla ja tietosototavoillaan.
Mutta omituisen kyllä, se ei ole selvää kotimaassa.
Mitä tapahtui LDP: lle ja uudelle Komeitolle?
Tässä vaiheessa he eivät ole pystyneet ilmoittamaan, että presidentti Xi Jinping ei vieraile Japanissa.

Japani on hyötynyt kansainvälisestä järjestyksestä maan rajojen sisällä.
Nyt on aika palauttaa suosio.
On aika osallistua arvoihin, jotka ovat tehneet Japanista sen.
On virhe huijata Kiinaa ja ajatella, että vastineeksi tulee jotain.
Jokaisen maan, etenkin Japanin, on varauduttava kovaan taisteluun välttääkseen Kiinan murskaamista.
Syynä tähän on arvo, jonka Kiinan kommunistinen puolue on opettanut kansalaisilleen lapsuudestaan ​​asti: "Älä unohda kansallista häpeääsi."
Termi "kansallinen häpeä" viittaa noin 100-vuotiseen historiaan, joka alkaa ensimmäisestä oopiumisotasta vuonna 1840, jota seuraa toinen oopiumisota (56-60), Kiinan ja Japanin sota (94-95), Nyrkkeilijän kapina (1900), Manchurian tapahtuma (1931) ja toinen kiinalais-japanilainen sota (37-45).
(Wang Zheng, käännös Ito Makoto, Toyo Keizai Shimpo-sha).
Kuudesta sodasta, jotka muodostivat ”Häpeän vuosisadan”, Japani oli mukana neljässä niistä.
Xi Jinpingin valtion puheenjohtajan haluaman 'Kiinan unelman' toteutuminen on myös häpeä 'häpeän vuosisadan' surkeudesta.
Kiinan kansantasavallan perustamisen 100. vuosipäivään mennessä Kiinan kansan olisi "torjittava maailman kansojen yli", jos ne olisivat. On elintärkeää palauttaa alue, jonka muistamme vietetyn, ja palauttaa menetetty kunnia.
Toisen maan alueen riistäminen vaatii kuitenkin tarinan, joka oli alun perin kiinalainen, mutta joka oli epäoikeudenmukaisesti riistetty.
Yksi tarinoista on nimeltään Northeast Process.
Tarina on, että Pohjois-Korea on osa Kiinaa, koska nykypäivän Pohjois-Korean alue on päällekkäinen entisen Goguryeon alueen kanssa, ja Goguryeo oli aikoinaan Kiinan paikallishallinto.
Sama pätee Etelä-Kiinan merelle.
Aasian turvallisuusneuvostossa vuonna 2016 PLA: n varahenkilöstö väitti, että meri oli ollut Kiinan alue 2000 vuotta, ja sai hänet nauramaan osallistujamaissa.
Kiina jättää kuitenkin huomiotta kansainvälisen yhteisön kritiikin. Kirjoittamishetkellä Kiinan laivastot jatkavat laajoja sotilaallisia harjoituksia Paracel-saarten ympärillä olevilla vesillä.
Heidän tarinansa Australiassa alkaa presidentti Hu Jintaon puheella Australian parlamentille lokakuussa 2003.
Hän sanoi: "1420-luvulla Ming-dynastian erikoislaivasto seurasi heitä Australiaan. Seuraavien vuosisatojen ajan kiinalaiset purjehtivat valtameren yli ja asettuivat Australiaan.
Ei ole todisteita siitä, että Kiinan laivasto olisi purjehtinut Ming-dynastian lähellä Australiaa.
Mutta kaksi vuotta myöhemmin Kiinan suurlähettiläs Australiassa sanoi, että Australia oli aina Kiinan maailmanmatkojen kartalla.
Kiinan kommunistisen puolueen keskus propagandaosastolla mainostettiin, että amiraali Zheng Hän oli saavuttanut Australian vuosisatoja aikaisemmin kuin kapteeni Cook, joka oli hanastanut Australian 1800-luvulla.
Valheet kasvoivat vähitellen vakavammiksi, ja lopulta entinen ulkoministeri Li Zhaoxing puhui vuonna 2016 Australian kansallisessa yliopistossa sanomalla, että juuri Yuan-dynastian (kiinalaiset) tutkijat (13.-14. Vuosisadat) löysivät Australian.
(Näkymätön hyökkäys, kirjoittanut Clive Hamilton, Asuka Shinsha, kääntäjä Shinji Okuyama ja ohjaaja Tetsuhide Yamaoka).
Saman vuoden huhtikuussa ensimmäisen Kiinan, Japanin ja Korean julkisen diplomatian foorumin aikana entinen ulkoministeri Li sanoi: "Japanin tulisi palauttaa Kiinan alkuperäisellä alueella sijaitseva Senkaku-saaret.
Hän kertoo "tarinansa" Japanille samalla aikomuksella palauttaa kadonneen maansa.
Australia on nyt tietoinen Kiinan todellisista aikomuksista ja taistelee kiihkeästi.
Sekä Hong Kong että Taiwan kärsivät.
Japani, taistele Yhdysvaltojen rinnalla itsenäisen valtion hengellä.
Älä tee virhettä tässä tienhaarassa.
Vahvista vahvuutemme, puolusta japanilaisia ​​arvoja ja taistele.

Je to papier, ktorý sa musí čítať slovo za slovom zo srdca.

Nasleduje článok pani Yoshiko Sakurai na titulnej strane dnešného Sankei Shimbun s názvom „Skutočná identita Japonska je slabá kvetina“.
Som si istý, že každý čitateľ, ktorý začal ospať tento článok, musel sa okamžite prebudiť.
Pani Yoshiko Sakurai je „národný poklad“, ako ho definuje Saicho.
Tento článok dokazuje, že je tiež najvyšším národným pokladom.
Je tiež ženou.
Ženy sú tie, ktoré opakovane porušujú zákon o vysielaní tým, že predstierajú, že sú zakotvené v NHK, s vymývaním mozgu, ktoré dostali od GHQ, tým, že predstavujú masochistický pohľad na históriu a pseudomoralizmus atď.
Ženy sú tie, ktoré si zarábajú na živobytie tým najhorším, najškaredším a kriminálnym úvodníkom v Asahi Shimbun; Renho, Kiyomi Tsujimoto, Mizuho Fukušima, Noriko Ishigaki, atď., Sú ženy.
Nemôžete ich dať dokopy dohromady, preto argument o rovnosti v pseudomoralizme a politickej korektnosti je argumentom pre niečo.
Nie je nič hlúpejší ako zaobchádzať s týmito ženami rovnako ako so Sakurai Yoshiko, a to je arogancia a ignorancia.
Každú vetu svojho argumentu by mali Japonci navždy zaujať.
Opakovane sa na mňa odvolávam ako na súčasnosti Kukai a Nobunaga.
Je Saichom súčasnosti a pokladom národa.
Je tiež skvostom pokladu.
Je to dokument, ktorý odhaľuje bezchybnosť mnohých bastardov a neprimeranosť mnohých žien.
Poukazuje na to, že je to takmer príliš zrejmé.
Tí Japonci, ktorí majú pruh v Číne, si musia tento dokument pozorne prečítať ako slovní obyvatelia ako občania Japonska.
Je to papier, ktorý sa musí čítať slovo za slovom srdcom.
Tento článok bude rozobraný v nasledujúcej kapitole.
Nový typ koronavírusu pochádzajúci z mesta Wuhan v provincii Hubei v Číne spôsobil národné rozpaky v krajinách po celom svete, odstránil nástrahy, ktoré krajiny nosili, a odhalil ich skutočnú identitu.
Napríklad Čína, USA a Japonsko. A rovnako aj Japonsko.
Japonsko, ako odhalil vírus Wuhan, je krehký kvet kvitnúci v uzavretom priestore.
Bez krytu by to určite spadlo do búrky.
Kvety sú kryštalizáciou altruistického ducha, ktorý bol odovzdaný Japoncom od ústavy sedemnástich článkov.
Japonci prežili prvú vlnu vírusu tým, že sa medzi sebou dohodli a verili nad rámec rozdielov v hierarchii.
Vírus tiež odhalil pravú povahu japonského národa.
Je veľmi ťažké, že Japonsko je zbierka dobre zmysluplných ľudí, ale nie samotný národ.
V núdzovom vyhlásení nie je spravidla žiadna sila ani velenie, ktoré by riešilo vnútroštátne ťažkosti.
Národ len žiada.
Zoči-voči zahraničnej agresii je bezmocná.
Vo vodách okolo ostrovov Senkaku (mesto Ishigaki, prefektúra Okinawa) skupina ozbrojených lodí námorného policajného úradu, ktoré sa stali súčasťou čínskeho námorníctva, naďalej vniká do vôd každý deň.
Japonsko, rovnako ako každá iná krajina, musí chrániť svoju zem a ľudí samo o sebe.
Na tento účel sa musí zrevidovať ústava, musí sa zaviesť zákon a musí sa posilniť sila vojenských síl.
Ako sa Japonsko nemôže formovať ako nezávislý národ prirodzeným úsilím vycvičiť svoju myseľ a telo na obranu krajiny, ochranu svojich obyvateľov a udržanie svojich hodnôt?
Medzinárodné vzťahy sa trápia s tyraniou Čínskej komunistickej strany.
Je zrejmé, že Čína je najväčšou hrozbou pre krajiny vrátane Japonska, ktorých hodnoty sú založené na demokracii, ľudských právach, ľudskosti a právnom štáte.
Voči napadajúcej Číne sa musí Japonsko vrátiť do svojho pokojného, ​​ale odvážneho a odolného národa.
Niet pochýb o tom, že medzinárodná situácia, ktorej čelíme, bude veľmi ťažká.
Čínska agresia bude zjavnejšia a jemnejšia.
30. júna sa Čína rozhodla zaviesť v Hongkongu zákon o národnej bezpečnosti, ale jeho tvrdé stanovisko je štandardným nástrojom proti slabým.
Agnes Chow, ktorá sa venovala prodemokratickému hnutiu, vyslala správu: „Pokiaľ ste nažive, máte nádej.
Aké túžobné slová.
30. júna 27 mocností vrátane Japonska, Británie, Francúzska a Nemecka reagovalo na realitu represie Číny za týmito slovami, čo viedlo k vydaniu spoločného vyhlásenia o „silnom znepokojení“ v Rade OSN pre ľudské práva.
Na tom istom stretnutí však 53 mocností vyjadrilo podporu Číne. Je to sila čínskych peňazí.
Japonská vláda očividne protestovala proti medzinárodnému spoločenstvu proti Číne pomocou všetkých svojich hospodárskych, vojenských a informačných prostriedkov na boj proti svetu.
Ale napodiv to nie je jasné na domácom trhu.
Čo sa stalo s LDP a New Komeito?
V tejto chvíli nedokázali vyhlásiť, že prezident Xi Jinping nenavštívi Japonsko.

Japonsko využilo medzinárodný poriadok v hraniciach tejto krajiny.
Teraz je čas vrátiť láskavosť.
Je čas prispieť k hodnotám, vďaka ktorým sa Japonsko stalo Japonskom.
Je chybou lichotiť Číne a myslieť si, že za ňu bude čokoľvek.
Každý národ, najmä Japonsko, sa musí pripraviť na tvrdý boj, aby sa vyhlo rozdrveniu zo strany Číny.
Dôvodom je hodnota, ktorú Čínska komunistická strana učila svojich ľudí od detstva: „Nezabudnite na svoju národnú hanbu.“
Termín „národná hanba“ sa vzťahuje na obdobie asi 100 rokov histórie, ktoré sa začína prvou ópiovou vojnou v roku 1840, po ktorej nasleduje druhá ópiová vojna (56 - 60), čínsko-japonská vojna (94 - 95), Boxerské povstanie (1900), Manchurian Incident (1931) a druhá čínsko-japonská vojna (37-45).
(Wang Zheng, preložil Ito Makoto, Toyo Keizai Shimpo-sha).
Zo šiestich vojen, ktoré tvorili „storočie hanby“, sa Japonsko zapojilo do štyroch z nich.
Uskutočnením „čínskeho sna“, po ktorom túži štátny predseda Xi Jinping, je tiež potrebné vyčistiť zášť „storočia hanby“.
Do 100. výročia založenia Čínskej ľudovej republiky by sa čínsky národ musel „vežiť nad národy sveta“, ak by boli. Je nevyhnutné obnoviť územie, ktoré si pamätáme, že bolo vzaté, a obnoviť stratenú slávu.
Zbavenie územia inej krajiny si však vyžaduje príbeh, ktorý bol pôvodne čínsky, ale bol nespravodlivo pozbavený.
Jeden z príbehov sa nazýva Severovýchodný proces.
Je to príbeh, že Severná Kórea je súčasťou Číny, pretože územie dnešnej Severnej Kórey sa prekrýva s územím bývalého Goguryeo a Goguryeo bolo kedysi miestnou vládou Číny.
To isté platí pre Juhočínske more.
Zástupca náčelníka štábu CHKO na Ázijskej bezpečnostnej rade v roku 2016 tvrdil, že more bolo 2000 rokov čínskym územím a zúčastneným krajinám sa zasmial.
Čína však ignoruje kritiku medzinárodného spoločenstva. V čase písania čínske námorníctvo pokračuje vo veľkých vojenských cvičeniach vo vodách okolo ostrovov Paracel.
Ich príbeh v Austrálii sa začína prejavom prezidenta Hu Jintaa v austrálskom parlamente v októbri 2003.
„V 20. rokoch 20. storočia ich expedičná flotila dynastie Ming nasledovala do Austrálie. V nasledujúcich storočiach sa Číňania plavili cez oceán a usadili sa v Austrálii.
Neexistujú dôkazy o tom, že sa čínska flotila plavila kdekoľvek blízko Austrálie v dynastii Ming.
O dva roky neskôr však čínsky veľvyslanec v Austrálii povedal, že Austrália bola vždy na mape svetových plavieb Číny.
Čínska komunistická strana, ústredné propagačné oddelenie, propagovalo, že admirál Zheng sa dostal do Austrálie pred storočiami ako kapitán Cook, ktorý v 18. storočí prebral Austráliu.
Klamstvá postupne narastali a nakoniec, v roku 2016, bývalý minister zahraničných vecí Li Zhaoxing vystúpil na austrálskej národnej univerzite s tým, že „objavil Austráliu“ (čínski) bádatelia dynastie Yuan (13. až 14. storočie).
(Neviditeľná invázia Clive Hamiltona, Asuka Shinsha, preložená Shinji Okuyama a pod dohľadom Tetsuhide Yamaoka).
V apríli toho istého roku, počas prvého Fóra verejnej diplomacie Čína - Japonsko - Kórea, bývalý minister zahraničných vecí Li povedal: „Japonsko by malo do Číny vrátiť Senkakuské ostrovy, pôvodné čínske územie.
Svoj príbeh rozpráva Japonsku s rovnakým zámerom obnoviť stratenú pôdu.
Austrália si teraz uvedomuje skutočné úmysly Číny a intenzívne bojuje.
Hongkong aj Taiwan trpia.
Japonsko, bojujte spolu so Spojenými štátmi v duchu nezávislého národa.
Nerobte chybu na tejto križovatke.
Upevnite našu silu, postavte sa za japonské hodnoty a bojujte.

Det er et papir som må leses ord for ord utenfra.

Følgende er en artikkel av Yoshiko Sakurai på forsiden av dagens Sankei Shimbun med tittelen "Japans virkelige identitet er en svak blomst."
Jeg er sikker på at hver leser som begynte å lese denne artikkelen med søvnige øyne, må ha våknet øyeblikkelig.
Yoshiko Sakurai er en "nasjonal skatt", som definert av Saicho.
Denne artikkelen beviser at hun også er en suveren nasjonalskatt.
Hun er også en kvinne.
Kvinner er de som gjentatte ganger bryter kringkastingsloven ved å utgi seg for å være et anker ved NHK, med hjernevaskingen de fikk fra GHQ, ved å stille et masochistisk syn på historie og pseudo-moralisme, etc.
Kvinner er også de som tjener levende på å skrive de verste, styggeste og kriminelle redaksjonene i Asahi Shimbun; Renho, Kiyomi Tsujimoto, Mizuho Fukushima, Noriko Ishigaki, etc. er kvinner.
Du kan ikke sette dem sammen, det er grunnen til at likhetsargumentet i pseudo-moralisme og politisk korrekthet er et argument for noe.
Det er ikke noe mer tåpelig enn å behandle disse kvinnene og Sakurai Yoshiko likt, og det er hovmod og uvitenhet.
Hver eneste setning av hennes argumentasjon bør tas til hjertet av det japanske folket for alltid.
Jeg har gjentatte ganger omtalt meg som Kukai og Nobunaga for nåtiden.
Hun er nåtidens Saicho og nasjonens skatt.
Hun er også en perle av en skatt.
Det er et papir som avslører mangfoldigheten av mange jævler og mangelen på mange kvinner.
Det avslører til poenget at det nesten er for åpenbart.
De fra japansk med pro-Kina-strek må lese dette papiret nøye, ord for ord, som japanske borgere.
Det er et papir som må leses ord for ord utenfra.
Denne artikkelen vil bli diskutert i neste kapittel.
En ny type koronavirus som stammer fra Wuhan City i Hubei-provinsen, Kina, har forårsaket nasjonal forlegenhet i land rundt om i verden, strippet bort fangene som landene hadde på seg og avslørt deres sanne identitet.
Kina, USA og Japan, for eksempel. Og det har Japan også.
Japan, som avslørt av Wuhan-viruset, er en skjør blomst som blomstrer i et innhegning.
Uten et innhegning ville det helt sikkert falt i en storm.
Blomster er krystalliseringen av den altruistiske ånden som har blitt ført ned gjennom det japanske folket siden den sytten-artikkel konstitusjonen.
Japanerne overlevde den første bølgen av viruset ved å bli enige og tro på hverandre utover forskjellene i hierarkiet.
Viruset har også avslørt den sanne naturen til den japanske nasjonen.
Det er et vanskelig faktum at Japan er en samling av velmenende mennesker, men ikke en nasjon i seg selv.
Det er generelt ingen styrke eller kommando i en nøderklæring for å håndtere nasjonal nød.
Nasjonen ber bare om det.
Den er maktesløs i møte med utenlandsk aggresjon.
I farvannene rundt Senkaku-øyene (Ishigaki City, Okinawa Prefecture) fortsetter en gruppe væpnede skip fra Maritime Police Bureau, som har blitt en del av den kinesiske marinen, å invadere farvannet hver dag.
Japan må, som alle andre land, beskytte land og folk av seg selv.
For det formålet må grunnloven revidere, loven må settes på plass og militærmakten må styrke.
Hvordan kan Japan ikke forme seg selv som en selvstendig nasjon gjennom den naturlige innsatsen for å trene sitt sinn og kropp for å forsvare landet, beskytte folket og opprettholde verdiene?
Internasjonale forbindelser knirker med tyranni fra det kinesiske kommunistpartiet.
Det er tydelig at Kina er den største trusselen mot nasjoner, inkludert Japan, hvis verdier er basert på demokrati, menneskerettigheter, menneskehet og rettsstaten.
I møte med et invaderende Kina må Japan vende tilbake til sin iboende rolige, men modige og robuste nasjon.
Det er ingen tvil om at den internasjonale situasjonen vi står overfor vil bli veldig vanskelig.
Kinas aggresjon vil være mer åpen og subtil.
30. juni bestemte Kina seg for å innføre en nasjonal sikkerhetslov i Hong Kong, men dens harde holdning er et standardverktøy mot de svake.
Agnes Chow, som har viet seg til den demokratiske bevegelsen, sendte ut en melding der hun sa: "Så lenge du er i live, er det håp.
Hvilke tåpelige ord.
30. juni reagerte de 27 maktene, inkludert Japan, Storbritannia, Frankrike og Tyskland, på realiteten av Kinas undertrykkelse bak disse ordene, noe som førte til utstedelse av en felles uttalelse om "sterk bekymring" ved FNs menneskerettighetsråd.
På samme møte uttrykte 53 makter imidlertid støtte til Kina. Det er kraften i kinesiske penger.
Den japanske regjeringen har gjort en tilsynelatende protest i det internasjonale samfunnet mot Kina ved å bruke alle sine økonomiske, militære og informasjonskrigføringsmidler.
Men merkelig nok er det ikke klart innenlands.
Hva skjedde med LDP og den nye Komeito?
På dette tidspunktet har de ikke klart å uttale at president Xi Jinping ikke vil besøke Japan.

Japan har hatt godt av den internasjonale ordenen innenfor landets rammer.
Nå er det på tide å gi favoritten tilbake.
Det er på tide å bidra til verdiene som har gjort at Japan til Japan er det.
Det er en feil å smigre Kina og tro at det vil være noe til gjengjeld.
Hver nasjon, spesielt Japan, må forberede seg på en tøff kamp for å unngå å bli knust av Kina.
Årsaken til dette er verdien som det kinesiske kommunistpartiet har lært folket siden barndommen: 'Ikke glem din nasjonale skam.'
Begrepet "nasjonal skam" refererer til en periode på rundt 100 års historie, som begynner med den første opiumskrigen i 1840, etterfulgt av den andre opiumskrigen (56-60), den kinesisk-japanske krigen (94-95), den Boxer Rebellion (1900), Manchurian Incident (1931), og den andre kinesisk-japanske krigen (37-45).
(Wang Zheng, oversatt av Ito Makoto, Toyo Keizai Shimpo-sha).
Av de seks krigene som utgjorde 'Century of Shame', var Japan involvert i fire av dem.
Realiseringen av 'Kinas drøm' som Xi Jinping statsformann ønsker er også å fjerne nagen til 'Et århundre av skam.'
Ved 100-årsjubileet for grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina, ville den kinesiske nasjonen måtte "tårne ​​over verdens folk" hvis de var det. Det er viktig å gjenopprette det territoriet vi husker som å ha blitt tatt, og for å gjenopprette den glansen som gikk tapt.
Men for å frata territoriet til et annet land krever en historie som opprinnelig var kinesisk, men ble urettferdig fratatt.
En av historiene kalles den nordøstlige prosessen.
Det er en historie at Nord-Korea er en del av Kina fordi territoriet til dagens Nord-Korea overlapper det tidligere Goguryeo, og Goguryeo var en gang en lokal regjering i Kina.
Det samme gjelder Sør-Kinahavet.
På det asiatiske sikkerhetsrådet i 2016 hevdet PLAs visestabssjef at havet hadde vært kinesisk territorium i 2000 år og fikk ｈhim til å le av de deltakende landene.
Likevel ignorerer Kina kritikken fra det internasjonale samfunnet. I skrivende stund fortsetter den kinesiske marinen store militære øvelser i farvannene rundt Paracel Islands.
Historien deres i Australia begynner med en tale av president Hu Jintao for det australske parlamentet i oktober 2003.
Han sa: "På 1420-tallet fulgte en ekspedisjonsflåte fra Ming-dynastiet dem til Australia. I århundrene som fulgte seilte kineserne over havet og slo seg ned i Australia.
Det er ingen bevis for at den kinesiske flåten seilte hvor som helst i nærheten av Australia i Ming-dynastiet.
Men to år senere sa den kinesiske ambassadøren til Australia at Australia alltid var på kartet over Kinas verdensreise.
Det kinesiske kommunistpartiets sentrale propagandadepartement annonserte at admiral Zheng He hadde nådd Australia århundrer tidligere enn kaptein Cook, som hadde skuret Australia på 1700-tallet.
Løgnene ble gradvis mer alvorlige, og til slutt, i 2016, snakket tidligere utenriksminister Li Zhaoxing ved det australske nasjonale universitetet og sa at det var de (kinesiske) oppdagelsesreisende fra Yuan-dynastiet (13-1400-tallet) som "oppdaget Australia."
(The Invisible Invasion av Clive Hamilton, Asuka Shinsha, oversatt av Shinji Okuyama og overvåket av Tetsuhide Yamaoka).
I april samme år, under det første Kina-Japan-Korea offentlige diplomati-forumet, sa den tidligere utenriksminister Li: "Japan burde returnere Senkaku-øyene, Kinas opprinnelige territorium, til Kina.
Han forteller sin "historie" til Japan med samme hensikt å gjenopprette dens tapte terreng.
Australia er nå klar over Kinas sanne intensjoner og kjemper heftig.
Både Hong Kong og Taiwan lider.
Japan, slåss sammen med USA med en uavhengig nasjons ånd.
Ikke gjør en feil ved denne korsveien.
Konsolider vår styrke, stå opp for japanske verdier og slåss.

Det er et papir, der skal læses ord for ord uden for.

Følgende er en artikel af Yoshiko Sakurai på forsiden af ​​dagens Sankei Shimbun med titlen "Japans rigtige identitet er en svag blomst."
Jeg er sikker på, at enhver læser, der begyndte at læse denne artikel med søvnige øjne, skal have vågnet øjeblikkeligt op.
Ms. Yoshiko Sakurai er en "national skat" som defineret af Saicho.
Denne artikel beviser, at hun også er en højeste national skat.
Hun er også en kvinde.
Kvinder er dem, der gentagne gange overtræder radio- og tv-loven ved at foregive at være et anker ved NHK, med hjernevask, de modtog fra GHQ, ved at stille et masochistisk syn på historie og pseudo-moralisme osv.
Kvinder er også dem, der tjener til livets ophold med at skrive de værste, styggeste og kriminelle redaktionelle i Asahi Shimbun; Renho, Kiyomi Tsujimoto, Mizuho Fukushima, Noriko Ishigaki osv. Er kvinder.
Du kan ikke sammensætte dem alle, det er derfor, ligestillingsargumentet i pseudo-moralisme og politisk korrekthed er et argument for noget.
Der er intet mere tåbeligt end at behandle disse kvinder og Sakurai Yoshiko lige, og det er arrogance og uvidenhed.
Hver eneste sætning af hendes argumentation bør tages til hjerte af det japanske folk for evigt.
Jeg har gentagne gange omtalt mig som Kukai og Nobunaga i nutiden.
Hun er nutidens Saicho og nationens skat.
Hun er også en perle af en skat.
Det er et papir, der afslører mangfoldigheden af ​​mange bastards og mangelfuldhed for mange kvinder.
Det afslører, at det næsten er for åbenlyst.
De fra japanske med en pro-Kina-strib skal læse dette papir omhyggeligt ord for ord som japanske borgere.
Det er et papir, der skal læses ord for ord uden for.
Denne artikel diskuteres i det næste kapitel.
En ny type coronavirus, der stammer fra Wuhan City i Hubei-provinsen, Kina, har forårsaget national forlegenhed i lande rundt om i verden og har fjernet de fængsler, som landene havde på, og afsløret deres sande identitet.
Kina, USA og Japan, for eksempel. Og det har Japan også.
Som afsløret af Wuhan-virussen er Japan en skrøbelig blomst, der blomstrer i et indhegning.
Uden en indhegning ville det helt sikkert falde i en storm.
Blomster er krystallisationen af ​​den altruistiske ånd, der er blevet sendt gennem det japanske folk siden sytten-artiklens forfatning.
Japanerne overlevede den første bølge af virussen ved at blive enige og tro på hinanden ud over forskellene i hierarkiet.
Virussen har også afsløret den japanske nations sande natur.
Det er en hård kendsgerning, at Japan er en samling af velmenende mennesker, men ikke en nation i sig selv.
Der er generelt ingen styrke eller kommando i en nøderklæring til at håndtere national nød.
Nationen anmoder bare om det.
Det er magtesløst i lyset af fremmed aggression.
I farvandet omkring Senkaku-øerne (Ishigaki City, Okinawa-præfekturet) fortsætter en gruppe af væbnede skibe fra Maritime Police Bureau, som er blevet en del af den kinesiske flåde, invaderende vandet hver dag.
Japan skal som ethvert andet land beskytte sit land og folk af sig selv.
Til dette formål skal forfatningen revidere, loven skal indføres, og den militære magt skal styrke.
Hvordan kan Japan ikke forme sig selv som en uafhængig nation gennem den naturlige indsats for at træne sit sind og krop til at forsvare landet, beskytte sit folk og opretholde dets værdier?
De internationale forbindelser knækker med det kinesiske kommunistpartis tyranni.
Det er klart, at Kina er den største trussel mod nationer, herunder Japan, hvis værdier er baseret på demokrati, menneskerettigheder, menneskehed og retsstatsprincippet.
I lyset af et invaderende Kina skal Japan vende tilbage til sin iboende rolige, men modige og robuste nation.
Der er ingen tvivl om, at den internationale situation, vi står over for, vil være meget vanskelig.
Kinas aggression vil være mere åbenlyst og subtil.
Den 30. juni besluttede Kina at indføre en national sikkerhedslov i Hong Kong, men dens hårde linje er et standardværktøj mod de svage.
Agnes Chow, der har viet sig til den prodemokratiske bevægelse, sendte en besked, der sagde: ”Så længe du er i live, er der håb.
Hvilke klagende ord.
Den 30. juni reagerede de 27 magter, herunder Japan, Storbritannien, Frankrig og Tyskland, på realiteten af ​​Kinas undertrykkelse bag disse ord, hvilket førte til udstedelse af en fælles erklæring om "stærk bekymring" på FNs Menneskerettighedsråd.
På det samme møde udtrykte 53 magter imidlertid støtte til Kina. Det er kraften i kinesiske penge.
Den japanske regering har fremlagt en tilsyneladende protest i det internationale samfund mod Kina ved hjælp af alle dets økonomiske, militære og informationskrigsførelsesmidler.
Men underligt nok er det ikke klart indenlandske.
Hvad skete der med LDP og den nye Komeito?
På dette tidspunkt har de ikke været i stand til at oplyse, at præsident Xi Jinping ikke vil besøge Japan.

Japan har nydt godt af den internationale orden inden for landets rammer.
Nu er det tid til at vende tilbage.
Det er på tide at bidrage til de værdier, der har gjort Japan til Japan til det er.
Det er en fejltagelse at smigre Kina og tro, at der vil være noget til gengæld.
Hver nation, især Japan, skal forberede sig på en hård kamp for at undgå at blive knust af Kina.
Årsagen hertil er den værdi, som det kinesiske kommunistparti har lært sine folk siden barndommen: 'Glem ikke din nationale skam.'
Udtrykket "national skam" refererer til en periode på omkring 100 års historie, der begynder med den første opiumskrig i 1840, efterfulgt af den anden opiumskrig (56-60), den kinesisk-japanske krig (94-95), den Boxer-oprør (1900), Manchurian-hændelsen (1931) og den anden kinesisk-japanske krig (37-45).
(Wang Zheng, oversat af Ito Makoto, Toyo Keizai Shimpo-sha).
Af de seks krige, der udgjorde 'Century of Shame', var Japan involveret i fire af dem.
Realiseringen af ​​'Kinas drøm', som Xi Jinping statsformand ønsker, er også at fjerne nagen af ​​'Et århundrede med skam'.
Ved 100-årsdagen for oprettelsen af ​​Folkerepublikken Kina skulle den kinesiske nation skulle "tårne ​​over verdens folk", hvis de var det. Det er vigtigt at gendanne det territorium, vi husker, som at have været taget, og for at gendanne den herlighed, der var tabt.
Men for at fratage et andet lands territorium kræves en historie, der oprindeligt var kinesisk, men som urimeligt blev frataget.
En af historierne kaldes den nordøstlige proces.
Det er en historie, at Nordkorea er en del af Kina, fordi det nuværende Nordkoreas territorium overlapper med det tidligere Goguryeos område, og Goguryeo var engang en lokal regering i Kina.
Det samme gælder Sydkinesiske Hav.
På det asiatiske sikkerhedsråd i 2016 hævdede PLA's vicestabschef, at havet havde været kinesisk territorium i 2000 år og fik ｈhim til at grine af de deltagende lande.
Alligevel ignorerer Kina kritikken fra det internationale samfund. I skrivende stund fortsætter den kinesiske flåde store militære øvelser i farvandet omkring Paraceløerne.
Deres historie i Australien begynder med en tale af præsident Hu Jintao til det australske parlament i oktober 2003.
Han sagde: "I 1420'erne fulgte en ekspeditionsflåde fra Ming-dynastiet dem til Australien. I de efterfølgende århundreder sejlede kineserne over havet og bosatte sig i Australien.
Der er ingen holdepunkter for, at den kinesiske flåde sejl overalt i nærheden af ​​Australien i Ming-dynastiet.
Men to år senere sagde den kinesiske ambassadør i Australien, at Australien altid var på kortet over Kinas verdensrejser.
Det kinesiske kommunistpartis centrale propagandafdeling annoncerede, at admiral Zheng He havde nået Australien århundreder tidligere end kaptajn Cook, der havde skuret Australien i det 18. århundrede.
Løgnene blev gradvist mere alvorlige, og til sidst i 2016 talte den tidligere udenrigsminister Li Zhaoxing ved det australske nationaluniversitet og sagde, at det var de (kinesiske) opdagelsesrejsende fra Yuan-dynastiet (13.-14. Århundrede), der "opdagede Australien."
(Den usynlige invasion af Clive Hamilton, Asuka Shinsha, oversat af Shinji Okuyama og overvåget af Tetsuhide Yamaoka).
I april samme år, under det første Forum for Kina-Japan-Korea, Public Diplomacy, sagde den tidligere udenrigsminister Li, ”Japan skulle returnere Senkaku-øerne, Kinas oprindelige territorium, til Kina.
Han fortæller sin "historie" til Japan med den samme hensigt at genoprette sin fortabte grund.
Australien er nu opmærksom på Kinas sande intentioner og kæmper hårdt.
Både Hong Kong og Taiwan lider.
Japan, kæmp sammen med De Forenede Stater med en uafhængig lands ånd.
Foretag ikke en fejl ved denne vejkryds.
Konsolider vores styrke, stå op for japanske værdier og kæmp.

Ia adalah kertas yang mesti dibaca demi kata demi kata.

Berikut adalah artikel oleh Cik Yoshiko Sakurai di halaman depan Sankei Shimbun hari ini yang berjudul, "Identiti sebenar Jepun adalah bunga yang lemah."
Saya pasti bahawa setiap pembaca yang mula membaca artikel ini dengan mata yang mengantuk pasti terbangun seketika.
Cik Yoshiko Sakurai adalah "harta negara," seperti yang ditentukan oleh Saicho.
Artikel ini membuktikan bahawa dia juga harta negara tertinggi.
Dia juga seorang wanita.
Wanita adalah orang yang berulang kali melanggar Undang-Undang Penyiaran dengan berpura-pura menjadi penyokong di NHK, dengan pencucian otak yang mereka terima dari GHQ, dengan mengemukakan pandangan masokistik mengenai sejarah dan pseudo-moralisme, dll.
Wanita juga adalah orang yang mencari nafkah menulis yang paling teruk, paling buruk, dan editorial jenayah di Asahi Shimbun; Renho, Kiyomi Tsujimoto, Mizuho Fukushima, Noriko Ishigaki, dan lain-lain adalah wanita.
Anda tidak boleh menyatukan semuanya, sebab itulah hujah persamaan dalam pseudo-moralisme dan kebenaran politik adalah hujah untuk sesuatu.
Tidak ada yang lebih bodoh daripada memperlakukan wanita dan Sakurai Yoshiko ini secara adil, dan itu adalah kesombongan dan kejahilan.
Setiap ayat hujahnya harus diambil perhatian oleh orang Jepun selama-lamanya.
Saya telah berulang kali menyebut saya sebagai Kukai dan Nobunaga masa kini.
Dia adalah Saicho masa kini dan harta negara.
Dia juga permata harta karun.
Ini adalah makalah yang menampakkan kebodohan banyak bajingan dan ketidakcukupan banyak wanita.
Ini menunjukkan bahawa hampir jelas.
Orang Jepun dengan coretan pro-China mesti membaca tulisan ini dengan teliti, kata demi kata, sebagai warganegara Jepun.
Ia adalah kertas yang mesti dibaca demi kata demi hati.
Artikel ini akan dibincangkan dalam bab seterusnya.
Jenis coronavirus baru yang berasal dari Kota Wuhan di Provinsi Hubei, China, telah menimbulkan rasa malu nasional di negara-negara di seluruh dunia, menghilangkan perangkap yang dipakai oleh negara-negara dan mengungkapkan identiti sebenarnya.
China, Amerika Syarikat, dan Jepun, misalnya. Begitu juga Jepun.
Jepun, seperti yang dinyatakan oleh virus Wuhan, adalah bunga rapuh yang mekar di sebuah kandang.
Tanpa kepungan, ia pasti akan jatuh dalam ribut.
Bunga adalah penghabluran semangat altruistik yang diturunkan oleh masyarakat Jepun sejak perlembagaan artikel Seventeen.
Orang Jepun selamat dari gelombang virus pertama dengan menyetujui dan mempercayai satu sama lain di luar perbezaan dalam hierarki.
Virus ini juga telah mendedahkan hakikat sebenar negara Jepun.
Ini adalah fakta yang sukar bahawa Jepun adalah kumpulan orang-orang yang bermaksud baik, tetapi bukan bangsa sendiri.
Umumnya tidak ada kekuatan atau perintah dalam deklarasi darurat untuk menangani masalah nasional.
Bangsa hanya meminta.
Tidak berdaya menghadapi serangan asing.
Di perairan sekitar Kepulauan Senkaku (Kota Ishigaki, Prefektur Okinawa), sekelompok kapal bersenjata Biro Polis Maritim, yang telah menjadi bagian dari Tentera Laut China, terus menyerang perairan setiap hari.
Jepun, seperti negara lain, mesti melindungi tanah dan rakyatnya dengan sendirinya.
Untuk tujuan itu, perlembagaan mesti disemak semula, undang-undang mesti dilaksanakan, dan kekuatan ketenteraan mesti kuat.
Bagaimana Jepun tidak dapat membentuk dirinya sebagai negara yang merdeka melalui usaha semula jadi melatih minda dan badannya untuk mempertahankan negara, melindungi rakyatnya, dan menegakkan nilainya?
Hubungan antarabangsa semakin meruncing dengan kezaliman Parti Komunis China.
Jelas bahawa China adalah ancaman terbesar bagi negara-negara, termasuk Jepun, yang nilainya berdasarkan demokrasi, hak asasi manusia, kemanusiaan, dan kedaulatan undang-undang.
Dalam menghadapi China yang menyerang, Jepun mesti kembali ke negaranya yang tenang tetapi berani dan kuat.
Tidak dinafikan bahawa situasi antarabangsa yang kita hadapi akan menjadi sangat sukar.
Pencerobohan China akan lebih jelas dan halus.
Pada 30 Jun, China memutuskan untuk memperkenalkan undang-undang keselamatan nasional di Hong Kong, tetapi pendirian garis kerasnya adalah alat standard untuk menentang yang lemah.
Agnes Chow, yang telah mengabdikan dirinya untuk gerakan pro-demokrasi, mengirimkan pesan yang mengatakan, "Selagi kamu masih hidup, ada harapan.
Apa kata-kata kelakar.
Pada 30 Jun, 27 kuasa, termasuk Jepun, Britain, Perancis, dan Jerman, bertindak balas terhadap kenyataan penindasan China di sebalik kata-kata itu, yang membawa kepada pengeluaran pernyataan bersama "keprihatinan kuat" di Majlis Hak Asasi Manusia PBB.
Namun, pada pertemuan yang sama, 53 kuasa menyatakan sokongan untuk China. Ini adalah kekuatan wang China.
Pemerintah Jepun telah membuat protes yang nyata dalam masyarakat antarabangsa terhadap China dengan menggunakan semua cara perang ekonomi, ketenteraan dan maklumat.
Tetapi anehnya, ia tidak jelas di dalam negara.
Apa yang berlaku dengan LDP dan Komeito Baru?
Pada ketika ini, mereka belum dapat menyatakan bahawa Presiden Xi Jinping tidak akan mengunjungi Jepun.

Jepun telah mendapat keuntungan dari tatanan antarabangsa di dalam negara.
Sekarang adalah masa untuk membalas budi.
Inilah masanya untuk menyumbang kepada nilai-nilai yang menjadikan Jepun Jepun seperti sekarang.
Adalah satu kesalahan untuk menyanjung China dan berfikir bahawa akan ada apa-apa balasannya.
Setiap negara, terutama Jepun, mesti bersiap sedia untuk bertempur keras agar tidak dihancurkan oleh China.
Sebabnya adalah nilai yang telah diajarkan oleh Parti Komunis China kepada rakyatnya sejak kecil: 'Jangan lupa rasa malu negara anda.'
Istilah "rasa malu nasional" merujuk kepada jangka masa sekitar 100 tahun sejarah, dimulai dengan Perang Candu Pertama pada tahun 1840, diikuti oleh Perang Candu Kedua (56-60), Perang China-Jepun (94-95), Pemberontakan Boxer (1900), Kejadian Manchurian (1931), dan Perang China-Jepun Kedua (37-45).
(Wang Zheng, diterjemahkan oleh Ito Makoto, Toyo Keizai Shimpo-sha).
Dari enam perang yang membentuk 'Century of Shame,' Jepun terlibat dalam empat daripadanya.
Terwujudnya 'impian China' yang diinginkan oleh ketua negara Xi Jinping juga untuk membersihkan dendam 'Abad rasa malu.'
Menjelang ulang tahun ke-100 penubuhan Republik Rakyat China, bangsa China harus "menara bangsa-bangsa di dunia" jika mereka berada. Adalah mustahak untuk memulihkan wilayah yang kita ingat telah diambil dan untuk mengembalikan kegemilangan yang telah hilang.
Tetapi untuk merampas wilayah negara lain memerlukan kisah yang pada awalnya orang Cina tetapi dilucutkan secara tidak adil.
Salah satu kisahnya disebut Proses Timur Laut.
Ini adalah kisah bahawa Korea Utara adalah sebahagian dari China kerana wilayah Korea Utara hari ini tumpang tindih dengan wilayah bekas Goguryeo, dan Goguryeo pernah menjadi pemerintah daerah China.
Perkara yang sama berlaku untuk Laut China Selatan.
Di Majlis Keselamatan Asia pada tahun 2016, Wakil Ketua Kakitangan PLA mendakwa bahawa laut telah menjadi wilayah China selama 2000 tahun dan ｈhim tertawa melihat negara-negara yang mengambil bahagian.
Namun China mengabaikan kritikan masyarakat antarabangsa. Pada masa penulisan, Tentera Laut China meneruskan latihan ketenteraan berskala besar di perairan sekitar Kepulauan Paracel.
Kisah mereka di Australia bermula dengan ucapan Presiden Hu Jintao kepada Parlimen Australia pada bulan Oktober 2003.
Dia berkata: "Pada tahun 1420-an, armada ekspedisi dinasti Ming mengikuti mereka ke Australia. Pada abad-abad berikutnya, orang-orang Cina berlayar menyeberangi lautan dan menetap di Australia.
Tidak ada bukti bahawa armada China berlayar ke mana sahaja berhampiran Australia pada dinasti Ming.
Tetapi dua tahun kemudian, duta besar China untuk Australia mengatakan bahawa Australia selalu berada dalam peta perjalanan dunia China.
Jabatan Propaganda Pusat Parti Komunis China mengiklankan bahawa Laksamana Zheng He telah sampai ke Australia berabad-abad lebih awal daripada Kapten Cook, yang telah menjelajahi Australia pada abad ke-18.
Pembohongan itu semakin parah, dan akhirnya, pada tahun 2016, mantan Menteri Luar Negeri Li Zhaoxing bercakap di Universiti Nasional Australia, dengan mengatakan bahawa (China) adalah penjelajah dinasti Yuan (abad ke-13-ke-14) yang "menemui Australia."
(Invisible Invasion oleh Clive Hamilton, Asuka Shinsha, diterjemahkan oleh Shinji Okuyama dan diawasi oleh Tetsuhide Yamaoka).
Pada bulan April tahun yang sama, semasa Forum Diplomasi Awam China-Jepun-Korea yang pertama, mantan Menteri Luar Negeri Li mengatakan, "Jepun harus mengembalikan Kepulauan Senkaku, wilayah asal China, ke China.
Dia menceritakan "kisahnya" ke Jepun dengan niat yang sama untuk memulihkan tanahnya yang hilang.
Australia kini menyedari niat sebenar China dan berjuang dengan sengit.
Kedua-dua Hong Kong dan Taiwan menderita.
Jepun, berjuang bersama Amerika Syarikat dengan semangat negara yang merdeka.
Jangan membuat kesilapan di persimpangan jalan ini.
Gabungkan kekuatan kami, tegakkan nilai Jepun, dan berjuang.

Jest to papier, który należy czytać słowo po słowie na pamięć.

Poniżej znajduje się artykuł Yoshiko Sakurai na pierwszej stronie dzisiejszego Sankei Shimbuna, zatytułowany „Prawdziwa tożsamość Japonii to słaby kwiat”.
Jestem pewien, że każdy czytelnik, który zaczął czytać ten artykuł śpiącymi oczami, musiał się natychmiast obudzić.
Yoshiko Sakurai jest „narodowym skarbem”, zgodnie z definicją Saicho.
Ten artykuł dowodzi, że jest ona również najwyższym skarbem narodowym.
Ona jest także kobietą.
Kobiety są tymi, które wielokrotnie łamią prawo nadawcze, udając, że są kotwicą w NHK, z praniem mózgu, które otrzymały od GHQ, przedstawiając masochistyczne spojrzenie na historię i pseudo-moralizm itp.
Kobiety również zarabiają na życie pisząc najgorsze, najbrzydsze i kryminalne artykuły redakcyjne w Asahi Shimbun; Renho, Kiyomi Tsujimoto, Mizuho Fukushima, Noriko Ishigaki itp. Są kobietami.
Nie można ich wszystkich połączyć, dlatego argument o równości w pseudo-moralizmie i politycznej poprawności jest argumentem za czymś.
Nie ma nic bardziej głupiego niż równe traktowanie tych kobiet i Sakurai Yoshiko, a to arogancja i ignorancja.
Każde zdanie jej argumentu powinno zostać wzięte do serca przez Japończyków na zawsze.
Wielokrotnie mówiłem o mnie jako Kukai i Nobunaga teraźniejszości.
Jest Saicho teraźniejszości i skarbem narodu.
Jest także klejnotem skarbu.
Jest to praca ukazująca bezradność wielu drani i nieadekwatność wielu kobiet.
Ujawnia to do tego stopnia, że ​​jest to prawie zbyt oczywiste.
Japończycy z pasją pro-chińską muszą uważnie przeczytać ten artykuł, słowo po słowie, jako obywatele Japonii.
Jest to papier, który należy czytać słowo po słowie na pamięć.
Ten artykuł zostanie omówiony w następnym rozdziale.
Nowy typ koronawirusa pochodzący z miasta Wuhan w prowincji Hubei w Chinach wywołał zażenowanie narodowe w krajach na całym świecie, usuwając pułapki, które nosiły te kraje, i ujawniając ich prawdziwą tożsamość.
Na przykład Chiny, Stany Zjednoczone i Japonia. Podobnie Japonia.
Japonia, jak ujawnił wirus Wuhan, jest delikatnym kwiatem kwitnącym w zagrodzie.
Bez ogrodzenia na pewno wpadłby w burzę.
Kwiaty są krystalizacją ducha altruistycznego, który został przekazany Japończykom od czasu konstytucji z siedemnastu artykułów.
Japończycy przeżyli pierwszą falę wirusa, zgadzając się i wierząc sobie nawzajem poza różnice w hierarchii.
Wirus ujawnił także prawdziwą naturę narodu japońskiego.
Trudnym faktem jest to, że Japonia to zbiór dobrych ludzi, ale nie naród sam w sobie.
Zasadniczo w deklaracji awaryjnej nie ma siły ani polecenia, aby poradzić sobie z sytuacją kryzysową w kraju.
Naród tylko prosi.
Jest bezsilny wobec zagranicznej agresji.
Na wodach wokół wysp Senkaku (miasto Ishigaki, Prefektura Okinawa) grupa uzbrojonych statków Biura Morskiej Policji, które stały się częścią Chińskiej Marynarki Wojennej, nadal atakuje wody każdego dnia.
Japonia, jak każdy inny kraj, musi sama chronić swoją ziemię i lud.
W tym celu konstytucja musi zostać zrewidowana, prawo musi zostać wprowadzone w życie, a siła militarna musi się wzmocnić.
Jak Japonia nie może kształtować się jako niezależny naród poprzez naturalne wysiłki trenowania umysłu i ciała w celu obrony kraju, ochrony swojego narodu i przestrzegania jego wartości?
Stosunki międzynarodowe trzeszczą od tyranii Komunistycznej Partii Chin.
Oczywiste jest, że Chiny stanowią największe zagrożenie dla narodów, w tym Japonii, których wartości oparte są na demokracji, prawach człowieka, ludzkości i rządach prawa.
W obliczu inwazji Chin Japonia musi powrócić do swojego z natury spokojnego, ale odważnego i silnego narodu.
Nie ulega wątpliwości, że sytuacja międzynarodowa, przed którą stoimy, będzie bardzo trudna.
Agresja Chin będzie bardziej jawna i subtelna.
30 czerwca Chiny postanowiły wprowadzić ustawę o bezpieczeństwie narodowym w Hongkongu, ale ich stanowcza postawa jest standardowym narzędziem przeciwko słabym.
Agnes Chow, która poświęciła się ruchowi demokracji, wysłała wiadomość, mówiąc: „Dopóki żyjesz, jest nadzieja.
Jakie smutne słowa.
30 czerwca 27 mocarstw, w tym Japonia, Wielka Brytania, Francja i Niemcy, odpowiedziały na rzeczywistość represji Chin za te słowa, co doprowadziło do wydania wspólnego oświadczenia o „silnym zaniepokojeniu” w Radzie Praw Człowieka ONZ.
Jednak na tym samym spotkaniu 53 mocarstwa wyraziły poparcie dla Chin. To siła chińskich pieniędzy.
Japoński rząd wyraźnie protestował we wspólnocie międzynarodowej przeciwko Chinom, wykorzystując wszystkie środki ekonomiczne, militarne i informacyjne.
Ale o dziwo, w kraju nie jest to jasne.
Co stało się z LDP i nowym Komeito?
W tym momencie nie byli w stanie stwierdzić, że prezydent Xi Jinping nie odwiedzi Japonii.

Japonia skorzystała z międzynarodowego ładu w granicach kraju.
Nadszedł czas, aby zwrócić przysługę.
Nadszedł czas, aby przyczynić się do wartości, które uczyniły Japonię Japonią.
Błędem jest pochlebiać Chinom i myśleć, że coś w zamian.
Każdy naród, zwłaszcza Japonia, musi przygotować się na ciężką walkę, aby uniknąć zmiażdżenia przez Chiny.
Powodem tego jest wartość, której Komunistyczna Partia Chin nauczyła swoich obywateli od dzieciństwa: „Nie zapomnij o swoim narodowym wstydie”.
Termin „wstyd narodowy” odnosi się do okresu około 100 lat historii, poczynając od pierwszej wojny opiumowej w 1840 r., A następnie drugiej wojny opiumowej (56–60), wojny chińsko-japońskiej (94–95). Boxer Rebellion (1900), incydent mandżurski (1931) i druga wojna chińsko-japońska (37-45).
(Wang Zheng, przetłumaczone przez Ito Makoto, Toyo Keizai Shimpo-sha).
Z sześciu wojen, które stanowiły „stulecie wstydu”, Japonia była zaangażowana w cztery z nich.
Realizacja „chińskiego snu”, którego pragnie przewodniczący stanu Xi Jinping, ma także usunąć niechęć do „stulecia wstydu”.
Do setnej rocznicy założenia Chińskiej Republiki Ludowej naród chiński musiałby „wznieść się nad ludami świata”, gdyby tak było. Konieczne jest odzyskanie terytorium, które pamiętamy jako zajęte i przywrócenie utraconej chwały.
Jednak pozbawienie terytorium innego kraju wymaga historii, która pierwotnie była chińska, ale niesprawiedliwie pozbawiona.
Jedna z historii nazywa się procesem północno-wschodnim.
Jest to historia, że ​​Korea Północna jest częścią Chin, ponieważ terytorium dzisiejszej Korei Północnej pokrywa się z terytorium byłego Goguryeo, a Goguryeo było kiedyś samorządem chińskim.
To samo dotyczy Morza Południowochińskiego.
Podczas Azjatyckiej Rady Bezpieczeństwa w 2016 r. Zastępca szefa sztabu PLA twierdził, że morze było terytorium chińskim od 2000 lat, i śmiał się z niego w krajach uczestniczących.
Jednak Chiny ignorują krytykę społeczności międzynarodowej. Podczas pisania chińska marynarka wojenna kontynuuje zakrojone na szeroką skalę ćwiczenia wojskowe na wodach wokół Wysp Paracelskich.
Ich historia w Australii zaczyna się od wystąpienia prezydenta Hu Jintao w australijskim parlamencie w październiku 2003 r.
Powiedział: „W 1420 r. Flota ekspedycyjna dynastii Ming podążyła za nimi do Australii. W następnych stuleciach Chińczycy żeglowali przez ocean i osiedlili się w Australii.
Nie ma dowodów na to, że chińska flota płynęła gdziekolwiek w pobliżu Australii w dynastii Ming.
Ale dwa lata później ambasador Chin w Australii powiedział, że Australia zawsze znajduje się na mapie światowych podróży Chin.
Centralny Departament Propagandy Komunistycznej Partii Chin ogłosił, że admirał Zheng przybył do Australii wieki wcześniej niż kapitan Cook, który przeszukał Australię w XVIII wieku.
Kłamstwa stawały się coraz surowsze, a wreszcie w 2016 r. Były minister spraw zagranicznych Li Zhaoxing przemawiał na Australijskim Uniwersytecie Narodowym, mówiąc, że to (chińscy) odkrywcy dynastii Yuan (XIII-XIV w.) „Odkryli Australię”.
(Niewidzialna inwazja Clive Hamilton, Asuka Shinsha, przetłumaczona przez Shinjiego Okuyamę i nadzorowana przez Tetsuhide Yamaokę).
W kwietniu tego samego roku, podczas pierwszego publicznego forum dyplomacji chińsko-japońsko-koreańskiej, były minister spraw zagranicznych Li powiedział: „Japonia powinna zwrócić wyspy Senkaku, pierwotne terytorium Chin, do Chin.
Opowiada swoją „historię” Japonii z tym samym zamiarem przywrócenia utraconej ziemi.
Australia jest teraz świadoma prawdziwych intencji Chin i walczy zaciekle.
Cierpią zarówno Hongkong, jak i Tajwan.
Japonia, walcz u boku Stanów Zjednoczonych w duchu niepodległego narodu.
Nie popełnij błędu na tym skrzyżowaniu.
Umocnij naszą siłę, walcz o japońskie wartości i walcz.

Este o hârtie care trebuie citită cuvânt cu cuvânt.

Următorul este un articol al doamnei Yoshiko Sakurai, pe prima pagină a Shimbun-ului de astăzi, intitulat „Identitatea reală a Japoniei este o floare slabă”.
Sunt sigur că fiecare cititor care a început să citească acest articol cu ​​ochii adormiți trebuie să se trezească instant.
Doamna Yoshiko Sakurai este o „comoară națională”, așa cum a fost definit de Saicho.
Acest articol dovedește că este și o comoară națională supremă.
Este și femeie.
Femeile sunt cele care încalcă în mod repetat Legea audiovizualului, prefacând a fi o ancoră la NHK, cu spălarea creierului pe care au primit-o de la GHQ, prin prezentarea unei concepții masochiste asupra istoriei și pseudo-moralismului etc.
De asemenea, femeile sunt cele care își duc viața la scrierea celor mai grave, urâte și criminale editoriale din Asahi Shimbun; Renho, Kiyomi Tsujimoto, Mizuho Fukushima, Noriko Ishigaki etc. sunt femei.
Nu le poți combina pe toate, de aceea argumentul egalității în pseudo-moralism și corectitudine politică este un argument pentru ceva.
Nu este nimic mai nechibzuit decât să tratezi aceste femei și Sakurai Yoshiko în egală măsură, iar asta este aroganța și ignoranța.
Fiecare frază a argumentului ei ar trebui să fie luată la inimă de poporul japonez pentru totdeauna.
M-am referit în repetate rânduri ca Kukai și Nobunaga din prezent.
Ea este Saicho-ul prezentului și comoara neamului.
Este, de asemenea, o bijuterie a unei comori.
Este o lucrare care dezvăluie neputința multor nemernici și inadecvarea multor femei.
Se dezvăluie până la capăt că este aproape prea evident.
Cei din japonezii cu o serie pro-China trebuie să citească cu atenție această lucrare, cuvânt cu cuvânt, ca cetățeni japonezi.
Este o hârtie care trebuie citită cuvânt cu cuvânt.
Acest articol va fi discutat în capitolul următor.
Un nou tip de coronavirus originar din orașul Wuhan din provincia Hubei, China, a provocat stânjeneală națională în țările din întreaga lume, dărâmând capcanele purtate de țări și dezvăluindu-și adevărata identitate.
China, Statele Unite și Japonia, de exemplu. La fel și Japonia.
Japonia, după cum a dezvăluit virusul Wuhan, este o floare fragilă care înflorește într-o incintă.
Fără o incintă, cu siguranță ar cădea într-o furtună.
Florile sunt cristalizarea spiritului altruist transmis prin poporul japonez de la constituirea articolului șaptesprezece.
Japonezii au supraviețuit primului val al virusului, fiind de acord și crezând unul în altul dincolo de diferențele din ierarhie.
De asemenea, virusul a dezvăluit adevărata natură a națiunii japoneze.
Este un fapt greu că Japonia este o colecție de oameni bine înțelesi, dar nu o națiune la propriu.
În general, nu există forță sau comandă într-o declarație de urgență pentru a trata suferințele naționale.
Națiunea cere doar.
Este neputincios în fața agresiunilor străine.
În apele din jurul insulelor Senkaku (orașul Ishigaki, Prefectura Okinawa), un grup de nave armate ale Biroului de Poliție Maritimă, care au devenit parte a Marinei Chineze, continuă să invadeze apele în fiecare zi.
Japonia, ca orice altă țară, trebuie să-și protejeze singur pământul și oamenii.
În acest scop, constituția trebuie să revizuiască, legea trebuie să fie pusă în aplicare, iar puterea militară trebuie să se întărească.
Cum poate Japonia să nu se formeze ca națiune independentă prin eforturile naturale de a-și antrena mintea și corpul pentru a-și apăra țara, pentru a-și proteja oamenii și pentru a-și menține valorile?
Relațiile internaționale creează cu tirania Partidului Comunist Chinez.
Este clar că China este cea mai mare amenințare pentru națiuni, inclusiv Japonia, ale căror valori se bazează pe democrație, drepturile omului, umanitatea și statul de drept.
În fața unei Chine invadatoare, Japonia trebuie să se întoarcă la națiunea sa inerent de calmă, dar curajoasă și robustă.
Nu există nicio îndoială că situația internațională cu care ne confruntăm va fi foarte dificilă.
Agresiunea Chinei va fi mai abruptă și mai subtilă.
Pe 30 iunie, China a decis să introducă o lege de securitate națională în Hong Kong, dar poziția sa liniară este un instrument standard împotriva celor slabi.
Agnes Chow, care s-a dedicat mișcării pro-democrație, a transmis un mesaj care a spus: „Atâta timp cât trăiești, există speranță.
Ce cuvinte nelinistite.
La 30 iunie, cele 27 de puteri, inclusiv Japonia, Marea Britanie, Franța și Germania, au răspuns la realitatea represiunii Chinei din spatele acestor cuvinte, ceea ce a dus la emiterea unei declarații comune de „puternică îngrijorare” la Consiliul pentru Drepturile Omului al ONU.
Cu toate acestea, la aceeași ședință, 53 de puteri și-au exprimat sprijinul pentru China. Este puterea banilor chinezi.
Guvernul japonez a făcut un aparent protest în comunitatea internațională împotriva Chinei folosind toate mijloacele sale de luptă economice, militare și de informare.
Dar destul de ciudat, nu este clar pe plan intern.
Ce s-a întâmplat cu LDP și Noul Komeito?
În acest moment, nu au reușit să afirme că președintele Xi Jinping nu va vizita Japonia.

Japonia a beneficiat de ordinea internațională din limitele țării.
Acum este momentul să vă returnați favoarea.
Este timpul să contribuim la valorile care au făcut ca Japonia să fie așa.
Este o greșeală să lingușești China și să crezi că va fi ceva în schimb.
Fiecare națiune, în special Japonia, trebuie să se pregătească pentru o luptă grea, pentru a evita să fie strivită de China.
Motivul pentru aceasta este valoarea pe care Partidul Comunist Chinez a învățat-o poporului său încă din copilărie: „Nu uitați de rușinea dvs. națională”.
Termenul „rușine națională” se referă la o perioadă de aproximativ 100 de ani de istorie, începând cu Primul Război al Opiului din 1840, urmat de cel de-al doilea război de opiu (56-60), războiul sino-japonez (94-95), Rebeliunea boxerului (1900), incidentul manciurian (1931) și al doilea război sino-japonez (37-45).
(Wang Zheng, traducere de Ito Makoto, Toyo Keizai Shimpo-sha).
Din cele șase războaie care au alcătuit „Century of Shame”, Japonia a fost implicată în patru dintre ele.
Realizarea „visului Chinei” pe care și-l dorește președintele statului Xi Jinping este, de asemenea, să lămurească riscul de „Un secol de rușine”.
Până la aniversarea a 100 de ani de la înființarea Republicii Populare Chineze, națiunea chineză ar trebui să „stăpânească peste popoarele lumii” dacă ar fi. Este esențial să recuperăm teritoriul pe care ni-l amintim ca fiind luat și să restabilim gloria pierdută.
Dar pentru a priva teritoriul unei alte țări este nevoie de o poveste care a fost inițial chineză, dar care a fost lipsită pe nedrept.
Una dintre povești se numește Procesul de Nord-Est.
Este o poveste că Coreea de Nord face parte din China, deoarece teritoriul Coreei de Nord de astăzi se suprapune cu cel al fostului Goguryeo, iar Goguryeo a fost cândva un guvern local al Chinei.
Același lucru este valabil și pentru Marea Chinei de Sud.
În 2016, la Consiliul de Securitate din Asia, șeful de adjunct al PLA a susținut că marea era teritoriul chinez de 2000 de ani și gothim a râs de țările participante.
Cu toate acestea, China ignoră criticile comunității internaționale. În momentul scrierii, Marina Chineză continuă exerciții militare pe scară largă în apele din jurul insulelor Paracel.
Povestea lor în Australia începe cu un discurs al președintelui Hu Jintao în Parlamentul australian în octombrie 2003.
El a spus: "În anii 1420, o flotă de expediție a dinastiei Ming i-a urmat în Australia. În secolele următoare, chinezii au navigat peste ocean și s-au stabilit în Australia.
Nu există dovezi că flota chineză a navigat oriunde în apropierea Australiei din dinastia Ming.
Dar doi ani mai târziu, ambasadorul chinez în Australia a spus că Australia a fost întotdeauna pe harta călătoriilor din China.
Departamentul central de propagandă al Partidului Comunist Chinez a făcut reclamă că amiralul Zheng He a ajuns în Australia cu secole mai devreme decât căpitanul Cook, care a scăpat Australia în secolul al XVIII-lea.
Minciunile au devenit din ce în ce mai severe, iar în final, în 2016, fostul ministru de externe Li Zhaoxing a vorbit la Universitatea Națională Australiană, spunând că au fost exploratorii (chinezi) din dinastia Yuan (secolele XIII-XIV) care au "descoperit Australia".
(The Invisible Invasion de Clive Hamilton, Asuka Shinsha, tradusă de Shinji Okuyama și supravegheată de Tetsuhide Yamaoka).
În luna aprilie a aceluiași an, în cadrul primului forum de diplomă publică China-Japonia-Coreea, fostul ministru de externe Li a declarat: „Japonia ar trebui să returneze Insulele Senkaku, teritoriul inițial al Chinei, în China.
Își spune „povestea” lui în Japonia cu aceeași intenție de a-și restabili terenul pierdut.
Australia este acum conștientă de adevăratele intenții ale Chinei și luptă aprig.
Atât Hong Kong-ul, cât și Taiwanul suferă.
Japonia, luptă alături de Statele Unite cu spiritul unei națiuni independente.
Nu greșiți la această răscruce.
Consolidează-ne puterea, susține valorile japoneze și luptă-te.

Đó là một bài báo phải được đọc từng chữ bằng trái tim.

Sau đây là một bài viết của cô Yoshiko Sakurai trên trang nhất của Sankei Shimbun ngày nay với tiêu đề: "Bản sắc thực sự của Nhật Bản là một bông hoa yếu đuối."
Tôi chắc chắn rằng mọi độc giả bắt đầu đọc bài viết này với đôi mắt ngái ngủ phải thức dậy ngay lập tức.
Cô Yoshiko Sakurai là một "báu vật quốc gia", theo định nghĩa của Saicho.
Bài viết này chứng minh rằng cô cũng là một kho báu quốc gia tối cao.
Cô ấy cũng là một người phụ nữ.
Phụ nữ là những người liên tục vi phạm Luật Phát thanh bằng cách giả vờ là một mỏ neo tại NHK, với sự tẩy não mà họ nhận được từ GHQ, bằng cách đưa ra một quan điểm bạo dâm về lịch sử và đạo đức giả, v.v.
Phụ nữ cũng là những người kiếm sống bằng việc viết những bài xã luận tồi tệ nhất, xấu xí nhất và tội phạm trong Asahi Shimbun; Renho, Kiyomi Tsujimoto, Mizuho Fukushima, Noriko Ishigaki, v.v ... là phụ nữ.
Bạn không thể đặt tất cả chúng lại với nhau, đó là lý do tại sao lập luận bình đẳng trong chủ nghĩa đạo đức giả và sự đúng đắn chính trị là một lập luận cho một cái gì đó.
Không có gì ngu ngốc hơn là đối xử bình đẳng với những người phụ nữ và Sakurai Yoshiko này, và đó là sự kiêu ngạo và thiếu hiểu biết.
Mỗi câu nói của cô ấy nên được người dân Nhật Bản dành cho trái tim mãi mãi.
Tôi đã nhiều lần gọi tôi là Kukai và Nobunaga của hiện tại.
Cô ấy là Saicho của hiện tại và là báu vật của quốc gia.
Cô ấy cũng là một viên ngọc quý của một kho báu.
Đó là một bài báo tiết lộ sự bất cẩn của nhiều kẻ khốn và sự bất cập của nhiều phụ nữ.
Nó tiết lộ đến mức gần như quá rõ ràng.
Những người Nhật Bản có một vệt thân Trung Quốc phải đọc kỹ bài viết này, từng chữ, như công dân Nhật Bản.
Đó là một bài báo phải được đọc từng chữ bằng trái tim.
Bài viết này sẽ được thảo luận trong chương tiếp theo.
Một loại coronavirus mới có nguồn gốc từ thành phố Vũ Hán ở tỉnh Hồ Bắc, Trung Quốc, đã gây ra sự bối rối quốc gia ở các nước trên thế giới, tước đi những cái bẫy mà các quốc gia mặc và tiết lộ danh tính thực sự của họ.
Trung Quốc, Hoa Kỳ và Nhật Bản, ví dụ. Nhật Bản cũng vậy.
Nhật Bản, theo tiết lộ của virus Vũ Hán, là một bông hoa mỏng manh nở rộ trong một bao vây.
Nếu không có vỏ bọc, nó chắc chắn sẽ rơi vào một cơn bão.
Hoa là sự kết tinh của tinh thần vị tha đã được truyền qua người dân Nhật Bản kể từ hiến pháp thứ mười bảy.
Người Nhật sống sót sau làn sóng virus đầu tiên bằng cách đồng ý và tin tưởng lẫn nhau ngoài sự khác biệt trong hệ thống phân cấp.
Virus cũng đã tiết lộ bản chất thực sự của quốc gia Nhật Bản.
Có một thực tế khó khăn là Nhật Bản là một tập hợp những người có ý nghĩa tốt, nhưng không phải là một quốc gia theo đúng nghĩa của nó.
Nhìn chung không có lực lượng hoặc mệnh lệnh trong một tuyên bố khẩn cấp để đối phó với sự đau khổ quốc gia.
Dân tộc chỉ yêu cầu.
Đó là bất lực trước sự xâm lược của nước ngoài.
Ở vùng biển xung quanh quần đảo Senkaku (thành phố Ishigaki, tỉnh Okinawa), một nhóm tàu ​​vũ trang của Cục Cảnh sát Hàng hải, đã trở thành một phần của Hải quân Trung Quốc, tiếp tục xâm chiếm vùng biển này mỗi ngày.
Nhật Bản, giống như bất kỳ quốc gia nào khác, phải tự bảo vệ đất đai và con người của mình.
Vì mục đích đó, hiến pháp phải sửa đổi, luật pháp phải được đưa ra, và sức mạnh quân sự phải tăng cường.
Làm thế nào Nhật Bản không thể hình thành một quốc gia độc lập thông qua những nỗ lực tự nhiên để đào tạo tâm trí và cơ thể của mình để bảo vệ đất nước, bảo vệ người dân và duy trì các giá trị của mình?
Quan hệ quốc tế đang ọp ẹp với sự chuyên chế của Đảng Cộng sản Trung Quốc.
Rõ ràng rằng Trung Quốc là mối đe dọa lớn nhất đối với các quốc gia, bao gồm cả Nhật Bản, những giá trị của họ dựa trên nền dân chủ, nhân quyền, nhân loại và pháp quyền.
Trước một Trung Quốc xâm lược, Nhật Bản phải trở về với quốc gia vốn đã bình tĩnh nhưng can đảm và mạnh mẽ.
Không có nghi ngờ rằng tình hình quốc tế mà chúng ta phải đối mặt sẽ rất khó khăn.
Sự xâm lược của Trung Quốc sẽ công khai và tinh tế hơn.
Vào ngày 30 tháng 6, Trung Quốc đã quyết định đưa ra luật an ninh quốc gia tại Hồng Kông, nhưng lập trường cứng rắn của họ là một công cụ tiêu chuẩn chống lại kẻ yếu.
Agnes Chow, người đã cống hiến hết mình cho phong trào dân chủ, đã gửi đi một thông điệp: "Chừng nào bạn còn sống, còn có hy vọng.
Những lời đăm chiêu.
Vào ngày 30 tháng 6, 27 cường quốc, bao gồm Nhật Bản, Anh, Pháp và Đức, đã phản ứng với thực tế về sự đàn áp của Trung Quốc đằng sau những lời nói đó, dẫn đến việc ban hành một tuyên bố chung về "mối quan ngại mạnh mẽ" tại Hội đồng Nhân quyền LHQ.
Tuy nhiên, trong cùng một cuộc họp, 53 cường quốc bày tỏ sự ủng hộ đối với Trung Quốc. Đó là sức mạnh của tiền Trung Quốc.
Chính phủ Nhật Bản đã có một cuộc biểu tình rõ ràng trong cộng đồng quốc tế chống lại Trung Quốc bằng cách sử dụng tất cả các phương tiện chiến tranh kinh tế, quân sự và thông tin.
Nhưng thật kỳ lạ, nó không rõ ràng trong nước.
Điều gì đã xảy ra với LDP và Komeito mới?
Tại thời điểm này, họ chưa thể tuyên bố rằng Chủ tịch Tập Cận Bình sẽ không đến thăm Nhật Bản.

Nhật Bản đã được hưởng lợi từ trật tự quốc tế trong giới hạn của đất nước.
Bây giờ là thời gian để trả lại sự ủng hộ.
Đã đến lúc đóng góp vào những giá trị đã tạo nên Nhật Bản Nhật Bản.
Đó là một sai lầm khi tâng bốc Trung Quốc và nghĩ rằng sẽ có bất cứ điều gì đáp lại.
Mọi quốc gia, đặc biệt là Nhật Bản, phải chuẩn bị cho một cuộc chiến khó khăn để tránh bị Trung Quốc đè bẹp.
Lý do cho điều này là giá trị mà Đảng Cộng sản Trung Quốc đã dạy cho người dân của mình từ thời thơ ấu: 'Đừng quên sự xấu hổ quốc gia của bạn'.
Thuật ngữ "sự xấu hổ quốc gia" dùng để chỉ khoảng thời gian khoảng 100 năm lịch sử, bắt đầu từ Chiến tranh thuốc phiện lần thứ nhất vào năm 1840, sau đó là Chiến tranh thuốc phiện lần thứ hai (56-60), Chiến tranh Trung-Nhật (94-95), Boxer Rebellion (1900), Sự kiện Mãn Châu (1931) và Chiến tranh Trung-Nhật lần thứ hai (37-45).
(Wang Zheng, dịch bởi Ito Makoto, Toyo Keizai Shimpo-sha).
Trong sáu cuộc chiến tạo nên 'Thế kỷ xấu hổ', Nhật Bản đã tham gia vào bốn cuộc chiến.
Việc hiện thực hóa 'giấc mơ của Trung Quốc' mà chủ tịch nhà nước Tập Cận Bình mong muốn cũng là để xóa tan mối hận thù của 'Một thế kỷ xấu hổ'.
Vào kỷ niệm 100 năm thành lập Cộng hòa Nhân dân Trung Hoa, quốc gia Trung Quốc sẽ phải "đứng trên các dân tộc trên thế giới" nếu có. Điều cần thiết là phải phục hồi lãnh thổ mà chúng ta nhớ là đã bị chiếm và khôi phục lại vinh quang đã mất.
Nhưng để tước đoạt lãnh thổ của một quốc gia khác đòi hỏi một câu chuyện ban đầu là của Trung Quốc nhưng bị tước đoạt một cách không công bằng.
Một trong những câu chuyện được gọi là Quy trình Đông Bắc.
Đó là một câu chuyện rằng Bắc Triều Tiên là một phần của Trung Quốc bởi vì lãnh thổ của Bắc Triều Tiên ngày nay trùng với lãnh thổ của Guryuryeo, và Goguryeo đã từng là một chính quyền địa phương của Trung Quốc.
Điều tương tự cũng xảy ra với Biển Đông.
Tại Hội đồng Bảo an châu Á năm 2016, Phó Tham mưu trưởng PLA tuyên bố rằng biển là lãnh thổ của Trung Quốc trong 2000 năm và khiến him cười nhạo các nước tham gia.
Tuy nhiên, Trung Quốc bỏ qua những lời chỉ trích của cộng đồng quốc tế. Tại thời điểm viết bài, Hải quân Trung Quốc đang tiếp tục các cuộc tập trận quy mô lớn ở vùng biển xung quanh quần đảo Hoàng Sa.
Câu chuyện của họ ở Úc bắt đầu bằng bài phát biểu của Chủ tịch Hồ Cẩm Đào trước Quốc hội Úc vào tháng 10/2003.
Ông nói: "Vào những năm 1420, một hạm đội viễn chinh của triều đại nhà Minh đã theo họ đến Úc. Trong những thế kỷ sau đó, người Trung Quốc đã đi thuyền qua đại dương và định cư tại Úc.
Không có bằng chứng cho thấy hạm đội Trung Quốc đi thuyền bất cứ nơi nào gần Úc trong triều đại nhà Minh.
Nhưng hai năm sau, đại sứ Trung Quốc tại Úc nói rằng Úc luôn nằm trong bản đồ các chuyến đi thế giới của Trung Quốc.
Ban Tuyên giáo Trung ương của Đảng Cộng sản Trung Quốc đã quảng cáo rằng Đô đốc Trịnh Hòa đã đến Úc sớm hơn thế kỷ so với Đại úy Cook, người đã lùng sục Úc vào thế kỷ 18.
Những lời nói dối ngày càng nghiêm trọng hơn, và cuối cùng, vào năm 2016, cựu Bộ trưởng Ngoại giao Li Zhaoxing đã phát biểu tại Đại học Quốc gia Úc, nói rằng chính các nhà thám hiểm (Trung Quốc) của triều đại Yuan (thế kỷ 13, 14) đã "phát hiện ra Úc".
(Cuộc xâm lược vô hình của Clive Hamilton, Asuka Shinsha, được dịch bởi Shinji Okuyama và được giám sát bởi Tetsu leather Yamaoka).
Vào tháng Tư cùng năm, trong Diễn đàn Ngoại giao Công cộng Trung Quốc-Nhật Bản-Hàn Quốc đầu tiên, cựu Bộ trưởng Ngoại giao Li nói: "Nhật Bản nên trả lại Quần đảo Senkaku, lãnh thổ ban đầu của Trung Quốc, cho Trung Quốc.
Anh ấy đang kể "câu chuyện" của mình cho Nhật Bản với cùng mục đích khôi phục lại vùng đất đã mất.
Úc hiện nhận thức được ý định thực sự của Trung Quốc và đang chiến đấu quyết liệt.
Cả Hồng Kông và Đài Loan đều đau khổ.
Nhật Bản, chiến đấu bên cạnh Hoa Kỳ với tinh thần của một quốc gia độc lập.
Đừng phạm sai lầm ở ngã tư này.
Củng cố sức mạnh của chúng tôi, đứng lên cho các giá trị của Nhật Bản và chiến đấu.

Je to papír, který se musí číst slovo za slovem ze srdce.

Následuje článek paní Yoshiko Sakurai na titulní straně dnešního Sankei Shimbun s názvem „Japonská skutečná identita je slabá květina.“
Jsem si jistý, že každý čtenář, který začal s ospalým pohledem číst tento článek, se musel okamžitě probudit.
Paní Yoshiko Sakurai je „národní poklad“, jak ho definuje Saicho.
Tento článek dokazuje, že je také nejvyšším národním pokladem.
Je také žena.
Ženy jsou ty, které opakovaně porušují zákon o vysílání tím, že předstírají, že jsou kotvou v NHK, s vymýváním mozků, které dostaly od GHQ, tím, že představují masochistický pohled na historii a pseudomoralismus atd.
Ženy jsou také ty, které si živě píší nejhorší, nejškaredější a zločinecké úvodníky v Asahi Shimbun; Renho, Kiyomi Tsujimoto, Mizuho Fukušima, Noriko Ishigaki atd. Jsou ženy.
Nemůžete je všechny dát dohromady, proto argument o rovnosti v pseudomoralismu a politické korektnosti je argumentem pro něco.
Není nic hloupějšího, než zacházet s těmito ženami stejně jako s Sakurai Yoshiko stejně, a to je arogance a nevědomost.
Každou větu jejího argumentu by měli Japonci navždy vzpomenout.
Opakovaně se na mě odkazuji jako na Kukai a Nobunaga současnosti.
Je Saichem současnosti a pokladem národa.
Je také klenotem pokladu.
Je to dokument, který odhaluje bezchybnost mnoha parchantů a nedostatečnost mnoha žen.
Ukazuje to, že je to téměř příliš zřejmé.
Ti Japonci, kteří mají pruh pro Čínu, si musí tento dokument pečlivě přečíst jako slovo za slovem jako japonští občané.
Je to papír, který se musí číst slovo za slovem ze srdce.
Tento článek bude popsán v následující kapitole.
Nový typ koronaviru pocházející z města Wuhan v provincii Hubei v Číně způsobil národní rozpaky v zemích po celém světě, zbavil se nástrah, které země nosily, a odhalil jejich skutečnou identitu.
Například Čína, USA a Japonsko. A také Japonsko.
Japonsko, jak odhalil virus Wuhan, je křehký květ kvetoucí v ohradě.
Bez ohrady by to určitě spadlo do bouře.
Květiny jsou krystalizace altruistického ducha, který byl předán Japonci od ústavy sedmnácti článků.
Japonci přežili první vlnu viru tím, že se navzájem shodli a věřili nad rozdíly v hierarchii.
Virus také odhalil pravou povahu japonského národa.
Je obtížné, aby Japonsko bylo sbírkou dobře míněných lidí, ale nikoli samotným národem.
V nouzovém prohlášení obecně neexistuje žádná síla ani příkaz k řešení národních potíží.
Národ jen požaduje.
Je bezmocný tváří v tvář zahraniční agresi.
Ve vodách kolem ostrovů Senkaku (město Ishigaki, prefektura Okinawa) skupina ozbrojených lodí Úřadu námořní policie, které se staly součástí čínského námořnictva, neustále vniká do vod každý den.
Japonsko, stejně jako každá jiná země, musí chránit svou zemi a lidi samo o sobě.
Za tímto účelem musí být ústava revidována, musí být zaveden zákon a musí být posílena vojenská síla.
Jak se Japonsko nemůže formovat jako nezávislý národ přirozeným úsilím o školení své mysli a těla k obraně země, ochraně svých lidí a prosazování svých hodnot?
Mezinárodní vztahy vrzají s tyranií Čínské komunistické strany.
Je jasné, že Čína je největší hrozbou pro národy, včetně Japonska, jehož hodnoty jsou založeny na demokracii, lidských právech, lidskosti a právním státu.
Tváří v tvář invazní Číně se musí Japonsko vrátit ke svému přirozeně klidnému, ale odvážnému a robustnímu národu.
Není pochyb o tom, že mezinárodní situace, které čelíme, bude velmi obtížná.
Čínská agrese bude zjevnější a jemnější.
30. června se Čína rozhodla v Hongkongu zavést národní zákon o bezpečnosti, ale její tvrdé stanovisko je standardním nástrojem proti slabým.
Agnes Chowová, která se věnovala prodemokratickému hnutí, vyslala zprávu: „Dokud budete naživu, existuje naděje.
Jaká ubohá slova.
Dne 30. června 27 mocností, včetně Japonska, Británie, Francie a Německa, reagovalo na realitu represí Číny za těmito slovy, což vedlo k vydání společného prohlášení o „silném znepokojení“ v Radě OSN pro lidská práva.
Na stejném zasedání však 53 mocností vyjádřilo podporu Číně. Je to síla čínských peněz.
Japonská vláda zjevně protestovala v mezinárodním společenství proti Číně pomocí všech svých hospodářských, vojenských a informačních prostředků na válčení.
Ale kupodivu to na domácím trhu není jasné.
Co se stalo s LDP a New Komeito?
V tuto chvíli nebyli schopni konstatovat, že prezident Xi Jinping nenavštíví Japonsko.

Japonsko využilo mezinárodní pořádek v mezích země.
Nyní je čas vrátit laskavost.
Je na čase přispět k hodnotám, díky nimž je Japonsko Japonsko.
Je chybou polichotit Čínu a myslet si, že na oplátku bude cokoli.
Každý národ, zejména Japonsko, se musí připravit na tvrdý boj, aby se vyhnul rozdrcení Čínou.
Důvodem je hodnota, kterou Čínská komunistická strana od dětství učila svým lidem: „Nezapomeňte na svou národní hanbu.“
Termín “národní ostuda” se odkazuje na období asi 100 roků historie, začínat první válkou opia v 1840, následovaný druhou válkou opia (56-60), Sino-japonská válka (94-95), Boxerská vzpoura (1900), Manchurian Incident (1931) a druhá čínsko-japonská válka (37-45).
(Wang Zheng, překládal Ito Makoto, Toyo Keizai Shimpo-sha).
Z šesti válek, které tvořily „století hanby“, se Japonsko zapojilo do čtyř z nich.
Realizací „čínského snu“, po kterém touží státní předseda Xi Jinping, se také zbaví zášť „století hanby“.
Do 100. výročí založení Čínské lidové republiky by čínský národ musel „věžit nad národy světa“, pokud by byly. Je nezbytné obnovit území, které si pamatujeme, že bylo vzato, a obnovit slávu, která byla ztracena.
Ale zbavit území jiné země vyžaduje příběh, který byl původně čínský, ale byl nespravedlivě zbaven.
Jeden z příběhů se nazývá Severovýchodní proces.
Je to příběh, že Severní Korea je součástí Číny, protože území dnešní Severní Koreje se překrývá s územím bývalého Goguryeo a Goguryeo bylo kdysi místní čínskou vládou.
Totéž platí pro Jihočínské moře.
Na asijské bezpečnostní radě v roce 2016 zástupce náčelníka štábu PLA tvrdil, že moře bylo 2000 let čínským územím a že se zúčastněných zemí zasmál.
Čína však ignoruje kritiku mezinárodního společenství. V době psaní čínské námořnictvo pokračuje ve velkých vojenských cvičeních ve vodách kolem ostrovů Paracel.
Jejich příběh v Austrálii začíná projevem prezidenta Hu Jintaa v australském parlamentu v říjnu 2003.
Řekl: „Ve dvacátých letech je expediční flotila dynastie Ming následovala do Austrálie. V následujících stoletích Číňan plul přes oceán a usadil se v Austrálii.
Neexistuje žádný důkaz o tom, že by čínská flotila plavila kdekoli poblíž Austrálie v dynastii Ming.
Ale o dva roky později čínský velvyslanec v Austrálii řekl, že Austrálie byla vždy na mapě světových cest Číny.
Centrální propagační oddělení Čínské komunistické strany propagovalo, že admirál Zheng dosáhl Austrálie o staletí dříve než kapitán Cook, který v 18. století prohledal Austrálii.
Lži se postupně prohloubily a konečně v roce 2016 hovořil na australské národní univerzitě bývalý ministr zahraničí Li Zhaoxing s tím, že „objevil Austrálii“ (čínští) průzkumníci jüanské dynastie (13. – 14. Století).
(Neviditelná invaze Clive Hamiltona, Asuka Shinsha, přeložená Shinji Okuyama a pod dohledem Tetsuhide Yamaoka).
V dubnu téhož roku, během prvního čínsko-japonsko-korejského veřejného diplomačního fóra, bývalý ministr zahraničí Li řekl: „Japonsko by mělo vrátit Senkakuovy ostrovy, původní čínské území, do Číny.
Svému „příběhu“ vypráví Japonsku se stejným záměrem obnovit ztracenou půdu.
Austrálie si nyní uvědomuje skutečné úmysly Číny a bojuje tvrdě.
Hong Kong i Tchaj-wan trpí.
Japonsko, bojujte po boku Spojených států s duchem nezávislého národa.
Na této křižovatce nedělejte chybu.
Upevněte naši sílu, postavte se japonským hodnotám a bojujte.

這是一篇論文，必須由衷地逐字閱讀。

以下是櫻井良子女士在《產經新聞》今日頭版上發表的文章：“日本的真實身份是一朵淡淡的花。”
我相信，每位開始從昏昏欲睡的眼睛開始閱讀這篇文章的讀者都一定會立即醒來。
櫻井佳子女士是Saicho定義的“國寶”。
本文證明她也是至高無上的國寶。
她也是一個女人。
婦女偽裝成NHK的主播，從GHQ洗腦，對歷史和偽道德主義施以受虐狂的看法，從而屢次違反《廣播法》。
在《朝日新聞》上，婦女也是最糟糕，最醜陋和最犯罪的社論的謀生者。蓮穗，藤本清美，福島瑞穗，石垣紀子等都是女性。
您不能將它們放在一起，這就是為什麼偽道德主義和政治正確性中的平等論點是某種論點的原因。
沒有什麼比平等對待這些婦女和櫻井芳子更愚蠢的了，那就是傲慢與無知。
她的論點的每一句話都應該被日本人民永遠銘記在心。
我再三提到我為現在的Kukai和Nobunaga。
她是當下的世家，也是民族的瑰寶。
她也是瑰寶。
該論文揭示了許多混蛋的完美無瑕和許多女性的不足。
它揭示出這一點幾乎太明顯了。
那些親中國的日本人必須以日本公民的身份逐字逐句仔細閱讀本文。
這是一篇論文，必須由衷地逐字閱讀。
下一章將討論本文。
一種源自中國湖北省武漢市的新型冠狀病毒，在世界各國引起了國家尷尬，消除了國家所穿的陷阱，並揭示了他們的真實身份。
例如，中國，美國和日本。日本也是如此。
正如武漢病毒所揭示的那樣，日本是一朵脆弱的花朵，被封閉的花朵盛開。
沒有外殼，它肯定會陷入風暴。
自十七條憲法以來，花草就是無私的精神的結晶，這種精神已經傳遍了日本人民。
日本人在第一波病毒中倖存下來，他們在層級差異之​​外彼此達成共識並相互信任。
該病毒還揭示了日本民族的真正本性。
難怪的是，日本是一個好心人的集合，而不是一個獨立的國家。
緊急聲明中通常沒有武力或命令來處理國家苦難。
國家只是要求。
面對外國侵略，它無能為力。
在尖閣諸島（沖繩縣石垣市）周圍的水域中，已經成為中國海軍一部分的海警局武裝部隊每天繼續入侵該水域。
日本和其他任何國家一樣，必須自己保護自己的土地和人民。
為此，憲法必須修改，法律必須到位，軍事力量必須加強。
日本如何通過自然地訓練自己的思想和身體來捍衛國家，保護人民和維護其價值觀的自然努力，將自己塑造成一個獨立的國家？
國際關係隨著中國共產黨的暴政而崩潰。
顯然，中國是包括日本在內的國家的最大威脅，日本的價值觀基於民主，人權，人類和法治。
面對入侵的中國，日本必須重返其本來平靜但勇敢而強大的國家。
毫無疑問，我們面臨的國際局勢將非常困難。
中國的侵略將更加公開和微妙。
6月30日，中國決定在香港實行國家安全法，但其強硬立場是對抗弱者的標準工具。
致力於民主運動的艾格尼絲·週（Agnes Chow）發出了一條信息，說：“只要你還活著，就有希望。
多麼令人渴望的話。
6月30日，包括日本，英國，法國和德國在內的27個大國對這些言論背後的中國壓制現實做出了回應，導致在聯合國人權理事會上發表了“強烈關注”的聯合聲明。
但是，在同一次會議上，有53個大國表示支持中國。這是中國貨幣的力量。
日本政府已使用其所有的經濟，軍事和信息戰手段在國際社會上明顯抗議中國。
但奇怪的是，在國內尚不清楚。
自民黨和新公明發生了什麼？
在這一點上，他們還不能說習近平主席將不會訪問日本。

日本從該國范圍內的國際秩序中受益。
現在是時候回饋青睞了。
現在是時候為使Japan Japan成為日本的價值做出貢獻了。
奉承中國並認為會有任何回報是錯誤的。
每個國家，特別是日本，都必須做好艱苦的戰鬥，以免被中國壓垮。
原因是中國共產黨從小就教給人民的價值是：“不要忘記民族恥辱”。
“民族恥辱”一詞是指大約100年的歷史，始於1840年的第一次鴉片戰爭，其次是第二次鴉片戰爭（56-60），中日戰爭（94-95），義和團運動（1900），滿洲事變（1931）和第二次中日戰爭（37-45）。
（王錚，伊藤誠翻譯，東洋經濟新聞）。
在組成“恥辱世紀”的六場戰爭中，日本參與了其中的四場。
習近平主席對實現“中國夢”的渴望，也消除了“百年恥辱”的怨恨。
到中華人民共和國成立一百週年之際，中華民族必須“高舉世界人民”。恢復我們記得已被佔領的領土並恢復失去的榮耀至關重要。
但是要剝奪另一個國家的領土，需要一個原本是中國人但被不公平剝奪的故事。
故事之一被稱為東北進程。
傳說北朝鮮是中國的一部分，因為今天的北朝鮮的領土與前高句麗的領土重疊，而高句麗曾經是中國的地方政府。
南中國海也是如此。
在2016年的亞洲安全委員會上，中國人民解放軍副總參謀長聲稱海域已成為中國領土2000年，並為參加國at之以鼻。
然而，中國無視國際社會的批評。在撰寫本文時，中國海軍正在繼續在西沙群島周圍的海域進行大規模軍事演習。
他們在澳大利亞的故事始於胡錦濤主席於2003年10月在澳大利亞議會的演講。
他說：“在1420年代，明朝的一支遠征船隊跟隨他們到達了澳大利亞。在隨後的幾個世紀中，中國人航行過大洋，定居在澳大利亞。
沒有證據表明中國艦隊在明朝航行於澳大利亞附近的任何地方。
但是兩年後，中國駐澳大利亞大使說，澳大利亞一直處在中國環球航行的地圖上。
中國共產黨的中宣部做廣告說，鄭和海軍上將比18世紀曾在澳大利亞搜尋過澳大利亞的庫克船長早幾個世紀到達澳大利亞。
謊言變得越來越嚴重，最後，在2016年，前外交大臣李肇星在澳大利亞國立大學發表講話，說是“發現澳大利亞”的是元朝（13至14世紀）的（中國）探險家。
（克萊夫·漢密爾頓（Clive Hamilton），明日香新社（Asuka Shinsha）的無形入侵，由奧山伸二（Shinji Okuyama）翻譯並由山岡哲秀（Tetsuhide Yamaoka）監督）。
同年四月，在第一屆中日韓公共外交論壇上，前日本外交大臣李彥宏說：“日本應將中國的原領土尖閣諸島歸還中國。
他正在向日本講自己的“故事”，目的是恢復日本的失地。
澳大利亞現在已經意識到中國的真實意圖，並在進行激烈的鬥爭。
香港和台灣都在遭受苦難。
日本本著獨立國家的精神與美國並肩作戰。
在這個十字路口不要犯錯。
鞏固實力，捍衛日本價值觀，奮鬥。

这是一篇论文，必须由衷地逐字阅读。

以下是樱井良子女士在《产经新闻》今日头版上发表的文章：“日本的真实身份是一朵淡淡的花。”
我相信，每位开始从昏昏欲睡的眼睛开始阅读这篇文章的读者都一定会立即醒来。
樱井佳子女士是Saicho定义的“国宝”。
本文证明她也是至高无上的国宝。
她也是一个女人。
妇女伪装成NHK的主播，从GHQ洗脑，对历史和伪道德主义施以受虐狂的看法，从而屡次违反《广播法》。
在《朝日新闻》上，妇女也是最糟糕，最丑陋和最犯罪的社论的谋生者。莲穗，藤本清美，福岛瑞穗，石垣纪子等都是女性。
您不能将它们放在一起，这就是为什么伪道德主义和政治正确性中的平等论点是某种论点的原因。
没有什么比平等对待这些妇女和樱井芳子更愚蠢的了，那就是傲慢与无知。
她的论点的每一句话都应该被日本人民永远铭记在心。
我再三提到我为现在的Kukai和Nobunaga。
她是当下的世家，也是民族的瑰宝。
她也是瑰宝。
该论文揭示了许多混蛋的完美无瑕和许多女性的不足。
它揭示出这一点几乎太明显了。
那些亲中国的日本人必须以日本公民的身份逐字逐句仔细阅读本文。
这是一篇论文，必须由衷地逐字阅读。
下一章将讨论本文。
一种源自中国湖北省武汉市的新型冠状病毒，在世界各国引起了国家尴尬，消除了国家所穿的陷阱，并揭示了他们的真实身份。
例如，中国，美国和日本。日本也是如此。
正如武汉病毒所揭示的那样，日本是一朵脆弱的花朵，被封闭的花朵盛开。
没有外壳，它肯定会陷入风暴。
自十七条宪法以来，花草就是无私的精神的结晶，这种精神已经传遍了日本人民。
日本人在第一波病毒中幸存下来，他们在层级差异之外彼此达成共识并相互信任。
该病毒还揭示了日本民族的真正本性。
难怪的是，日本是一个好心人的集合，而不是一个独立的国家。
紧急声明中通常没有武力或命令来处理国家苦难。
国家只是要求。
面对外国侵略，它无能为力。
在尖阁诸岛（冲绳县石垣市）周围的水域中，已经成为中国海军一部分的海警局武装部队每天继续入侵该水域。
日本和其他任何国家一样，必须自己保护自己的土地和人民。
为此，宪法必须修改，法律必须到位，军事力量必须加强。
日本如何通过自然地训练自己的思想和身体来捍卫国家，保护人民和维护其价值观的自然努力，将自己塑造成一个独立的国家？
国际关系随着中国共产党的暴政而崩溃。
显然，中国是包括日本在内的国家的最大威胁，日本的价值观基于民主，人权，人类和法治。
面对入侵的中国，日本必须重返其本来平静但勇敢而强大的国家。
毫无疑问，我们面临的国际局势将非常困难。
中国的侵略将更加公开和微妙。
6月30日，中国决定在香港实行国家安全法，但其强硬立场是对抗弱者的标准工具。
致力于民主运动的艾格尼丝·周（Agnes Chow）发出了一条信息，说：“只要你还活着，就有希望。
多么令人渴望的话。
6月30日，包括日本，英国，法国和德国在内的27个大国对这些言论背后的中国压制现实做出了回应，导致在联合国人权理事会上发表了“强烈关注”的联合声明。
但是，在同一次会议上，有53个大国表示支持中国。这是中国货币的力量。
日本政府已使用其所有的经济，军事和信息战手段在国际社会上明显抗议中国。
但奇怪的是，在国内尚不清楚。
自民党和新公明发生了什么？
在这一点上，他们还不能说习近平主席将不会访问日本。

日本从该国范围内的国际秩序中受益。
现在是时候回馈青睐了。
现在是时候为使Japan Japan成为日本的价值做出贡献了。
奉承中国并认为会有任何回报是错误的。
每个国家，特别是日本，都必须做好艰苦的战斗，以免被中国压垮。
原因是中国共产党从小就教给人民的价值是：“不要忘记民族耻辱”。
“民族耻辱”一词是指大约100年的历史，始于1840年的第一次鸦片战争，其次是第二次鸦片战争（56-60），中日战争（94-95），义和团运动（1900），满洲事变（1931）和第二次中日战争（37-45）。
（王铮，伊藤诚翻译，东洋经济新闻）。
在组成“耻辱世纪”的六场战争中，日本参与了其中的四场。
习近平主席对实现“中国梦”的渴望，也消除了“百年耻辱”的怨恨。
到中华人民共和国成立一百周年之际，中华民族必须“高举世界人民”。恢复我们记得已被占领的领土并恢复失去的荣耀至关重要。
但是要剥夺另一个国家的领土，需要一个原本是中国人但被不公平剥夺的故事。
故事之一被称为东北进程。
传说北朝鲜是中国的一部分，因为今天的北朝鲜的领土与前高句丽的领土重叠，而高句丽曾经是中国的地方政府。
南中国海也是如此。
在2016年的亚洲安全委员会上，中国人民解放军副总参谋长声称海域已成为中国领土2000年，并为参加国at之以鼻。
然而，中国无视国际社会的批评。在撰写本文时，中国海军正在继续在西沙群岛周围的海域进行大规模军事演习。
他们在澳大利亚的故事始于胡锦涛主席于2003年10月在澳大利亚议会的演讲。
他说：“在1420年代，明朝的一支远征船队跟随他们到达了澳大利亚。在随后的几个世纪中，中国人航行过大洋，定居在澳大利亚。
没有证据表明中国舰队在明朝航行于澳大利亚附近的任何地方。
但是两年后，中国驻澳大利亚大使说，澳大利亚一直处在中国环球航行的地图上。
中国共产党的中宣部做广告说，郑和海军上将比18世纪曾在澳大利亚搜寻过澳大利亚的库克船长早几个世纪到达澳大利亚。
谎言变得越来越严重，最后，在2016年，前外交大臣李肇星在澳大利亚国立大学发表讲话，说是“发现澳大利亚”的是元朝（13至14世纪）的（中国）探险家。
（克莱夫·汉密尔顿（Clive Hamilton），明日香新社（Asuka Shinsha）的无形入侵，由奥山伸二（Shinji Okuyama）翻译，并由山冈哲秀（Tetsuhide Yamaoka）监督）。
同年四月，在第一届中日韩公共外交论坛上，前日本外交大臣李彦宏说：“日本应将中国的原领土尖阁诸岛归还中国。
他正在向日本讲自己的“故事”，目的是恢复日本的失地。
澳大利亚现在已经意识到中国的真实意图，并在进行激烈的斗争。
香港和台湾都在遭受苦难。
日本本着独立国家的精神与美国并肩作战。
在这个十字路口不要犯错。
巩固实力，捍卫日本价值观，奋斗。

한마디 한마디 한마디 한마디 읽어야하는 종이입니다.

다음은 오늘 산케이 신문의 첫 페이지에있는 사쿠라시 요시코 씨의 기사입니다. "일본의 실체는 약한 꽃입니다."
졸린 눈으로이 기사를 읽기 시작한 모든 독자는 즉시 깨어 났을 것입니다.
사쿠라이 요시코는 사이 초가 정의한 "국보"입니다.
이 기사는 그녀가 또한 최고의 국보임을 증명합니다.
그녀는 또한 여자입니다.
여성은 역사와 의사 도덕주의 등의 마조히즘 적 견해를 제시함으로써 GHQ에서받은 세뇌와 함께 NHK의 앵커 인 척하여 방송법을 반복적으로 위반하는 사람들입니다.
여성은 또한 아사히 신문에서 최악의, 추악하고 범죄적인 사설을 쓰는 글을 쓰는 사람들입니다. 렌호, 츠지 모토 키요미, 후쿠시마 미즈호, 이시가키 노리코 등은 여성입니다.
당신은 그것들을 모두 합칠 수는 없습니다. 그것이 의사 도덕주의와 정치적 정확성의 평등 논쟁이 무언가에 대한 논쟁 인 이유입니다.
이 여성들과 사쿠라이 요시코를 동등하게 대우하는 것보다 더 어리석은 것은 없으며, 그것은 오만과 무지입니다.
그녀의 주장에 대한 모든 문장은 일본 국민에 의해 영원히 기억되어야한다.
나는 현재의 구 카이와 노부나가라고 반복해서 언급했다.
그녀는 현재의 사이 초이자 국가의 보물입니다.
그녀는 또한 보물의 보석입니다.
그것은 많은 놈들의 무 결함과 많은 여자들의 부적절 함을 보여주는 논문이다.
그것은 거의 너무 명백하다는 점을 드러냅니다.
친 중국 행진을 한 일본인은 일본 시민으로서이 논문을주의 깊게 읽어야합니다.
한마디 한마디 한마디 한마디 읽어야하는 종이입니다.
이 기사는 다음 장에서 논의 될 것입니다.
중국 후베이 성 우한시에서 유래 한 새로운 유형의 코로나 바이러스는 전 세계 여러 나라에서 국가적 난처를 일으켜 국가가 입는 덫을 제거하고 진정한 정체성을 드러 냈습니다.
예를 들어 중국, 미국 및 일본. 일본도 마찬가지입니다.
우한 바이러스에 의해 밝혀진 일본은 인클로저에 연약한 꽃입니다.
인클로저가 없으면 폭풍에 빠질 것입니다.
꽃은 17 권 헌법 이래 일본인에게 전해져 온 이타 적 정신의 결정체입니다.
일본인은 계층 구조의 차이를 넘어 서로를 믿고 믿고 바이러스의 첫 번째 물결에서 살아 남았습니다.
이 바이러스는 또한 일본 국가의 진정한 본질을 밝혀 냈습니다.
일본은 선의의 사람들이지만, 그 자체로 국가가 아니라는 것은 어려운 사실입니다.
일반적으로 국가적 고통을 다루는 긴급 선언에는 아무런 힘이나 명령이 없습니다.
국가는 단지 요청합니다.
외국의 침략에도 불구하고 힘이 없습니다.
센카쿠 제도 (오키나와 현 이시가키시) 주변 해역에서는 해군의 일부가 된 해상 경찰국의 군함이 매일 해수를 침범하고 있습니다.
다른 국가와 마찬가지로 일본도 토지와 사람들을 보호해야합니다.
이를 위해 헌법을 개정하고 법을 제정해야하며 군사력을 강화해야합니다.
일본은 국가를 보호하고 국민을 보호하며 가치를지지하기 위해 마음과 몸을 훈련시키는 자연스러운 노력을 통해 어떻게 독립 국가로 자리 잡을 수 없는가?
중국 공산당의 폭정으로 국제 관계가 위태로워지고 있습니다.
중국은 민주주의, 인권, 인류, 법치에 기반을 둔 일본을 포함한 국가에 가장 큰 위협이되고 있습니다.
중국의 침공에 직면하여 일본은 본질적으로 침착하지만 용기 있고 강력한 국가로 돌아와야합니다.
우리가 직면 한 국제 상황이 매우 어려울 것이라는 데는 의심의 여지가 없습니다.
중국의 침략은 더 명백하고 미묘 할 것이다.
6 월 30 일, 중국은 홍콩에 국가 안보 법을 도입하기로 결정했지만 강경 한 입장은 약점에 대한 표준 도구입니다.
친 민주주의 운동에 헌신 한 아그네스 차우 (Agnes Chow)는“당신이 살아있는 한 희망은 있습니다.
얼마나 나쁜 말입니까?
6 월 30 일, 일본, 영국, 프랑스, ​​독일을 포함한 27 개국이 중국이이 말을 철회 한 현실에 대응하여 유엔 인권 이사회에서 공동으로 "강한 우려"에 대한 공동 성명을 발표했다.
그러나 같은 회의에서 53 개국이 중국에 대한지지를 표명했다. 그것은 중국 돈의 힘입니다.
일본 정부는 경제, 군사 및 정보 전쟁 수단을 모두 사용하여 중국에 대한 국제 사회에서 명백한 항의를했다.
그러나 이상하게도 국내에서는 명확하지 않습니다.
LDP와 새로운 코메 이토는 어떻게 되었습니까?
현재 시진핑 대통령이 일본을 방문하지 않을 것이라고 언급 할 수 없었다.

일본은 자국 내에서 국제 질서의 혜택을 받고 있습니다.
이제 호의를 돌려야 할 때입니다.
이제 일본을 일본으로 만든 가치에 기여할 때입니다.
중국을 아첨하는 것은 실수이며 그에 대한 대가가있을 것이라고 생각합니다.
모든 국가, 특히 일본은 중국이 짓밟 히지 않도록 힘든 싸움을 준비해야합니다.
그 이유는 중국 공산당이 어린 시절부터 사람들에게 '국가의 부끄러움을 잊지 마십시오'라고 가르친 가치 때문입니다.
"국가 부끄러움"이라는 용어는 1840 년 1 차 아편 전쟁으로 시작하여 2 차 아편 전쟁 (56-60), 중일 전쟁 (94-95), 복서 반란 (1900), 만주 사건 (1931 년), 제 2 차 중일 전쟁 (37-45).
(도요 케이 자이 신문사 이토 마코토가 번역 한 왕정).
'부끄러운 세기 (Century of Shame)'를 구성한 6 개의 전쟁 중 일본이 그 중 4 개에 관여했다.
Xi Jinping 주 의장이 원하는 '중국의 꿈'의 실현은 또한 '한 세기의 부끄러움'의 원한을 없애는 것입니다.
중화 인민 공화국 창립 100 주년을 맞이하여, 중국 국가는 "세계인들을 압도"해야했다. 우리가 기억했던 영토를 회복하고 잃어버린 영광을 회복하는 것이 필수적입니다.
그러나 다른 나라의 영토를 박탈하려면 원래 중국어이지만 부당하게 박탈당한 이야기가 필요합니다.
이야기 중 하나를 동북 프로세스라고합니다.
오늘날 북한의 영토가 이전 고구려의 영토와 겹 쳤고, 고구려가 한때 중국의 지방 정부 였기 때문에 북한은 중국의 일부라는 이야기입니다.
남중국해에서도 마찬가지입니다.
2016 년 아시아 안보리에서 PLA 부국장은 바다가 2000 년 동안 중국 영토였으며 참여국에서 ｈ 힘을 비웃었다 고 주장했다.
그러나 중국은 국제 사회의 비판을 무시합니다. 글을 쓰는 시점에서 중국 해군은 파라 셀 제도 주변 바다에서 대규모 군사 훈련을 계속하고 있습니다.
호주에서 그들의 이야기는 후진타오 대통령이 2003 년 10 월 호주 의회에 연설 한 것으로 시작됩니다.
"1420 년대에 명나라 원정대가 호주를 따라 갔다. 수세기 후 중국은 바다를 건너 호주에 정착했다.
중국 함대가 명나라의 호주 근처 어디에서나 항해했다는 증거는 없습니다.
그러나 2 년 후 호주의 중국 대사는 호주가 항상 중국의 세계 항해지도 상에 있다고 말했다.
중국 공산당의 중앙 선전국은 정 제독이 18 세기 호주를 문지른 쿡 대위보다 몇 세기 일찍 호주에 도착했다고 광고했다.
거짓말은 점점 더 심각 해졌고, 2016 년에 리 자 오싱 전 외무부 장관은 호주 국립 대학에서“호주를 발견 한 것은 위안 왕조 (13 ~ 14 세기)의 탐험가들”이라고 말했다.
(오쿠 야마 신지가 번역하고 야마오카 테츠 히데가 감독 한 Clive Hamilton의 Asuka Shinsha에 의한 보이지 않는 침략).
같은 해 4 월, 중국의 한일 공공 외교 포럼에서 리 전 전 외무 장관은 "일본은 중국의 최초 영토 인 센카쿠 제도를 중국으로 돌려 보내야한다"고 말했다.
그는 잃어버린 땅을 회복하려는 같은 의도로 일본에 "이야기"를 전하고있다.
호주는 이제 중국의 진정한 의도를 알고 격렬하게 싸우고 있습니다.
홍콩과 대만 모두 어려움을 겪고 있습니다.
일본은 독립 국가 정신을 가지고 미국과 함께 싸운다.
이 교차로에서 실수하지 마십시오.
우리의 힘을 통합하고, 일본의 가치를지지하며, 싸우십시오.